Søte pastellfargede makroner er jo perfekt til bryllupsfest eller konfirmasjon, og disse er superenkle å lage. Bare husk å bruk eggehviter som har vært minst fire timer i romtemperatur, dette forhindrer sprekk på toppen ved steking.
Pastellmakroner
35 g sukker
120 g eggehviter, romtempererte
1/2 vaniljestang (frøene)
150 g sukker, til sukkerlake
½ dl vann, til sukkerlake
En dråpe konditorfarge
150 g mandelmel
150 g melis
Fyll – velg mellom:
Lemon curd
Valgfri chocolate frosting
Valgfri hvit frosting
Forvarm stekeovnen til 160 ˚C.
Rør sammen mandelmel, melis og halvparten (60 g) av eggehvitene i en bolle.
Bland godt og sett det til side så lenge.
Rør sammen 150 g sukker, frøene fra 1/2 vaniljestang og vann til sukkerlake i en liten kjele. Varm opp til det når 118 ˚C.
Visp 35 g sukker og halvparten av eggehvitene til dette er skummende.
Tilsett sukkerlaken forsiktig i marengsblandingen.
Pass på så du ikke heller sukkerlaken på selve vispen, men ned langs innsiden av bollen.
Miks dette noen minutter til, eventuelt tilsett konditorfarge.
Vend marengsblandingen inn i mandelblandingen med en slikkepott. Det skal ikke bli for tykt, men heller ikke for flytende.
Kle en stekeplate med bakepapir. Ha røren i en sprøytepose, og sett små topper på størrelse med en femkrone på platen. Alternativt kan du bruke en makronmatte som gir deg perfekt runde makroner.
La makronene hvile på stekeplaten i minst 1–2 timer.
Stek makronene på nederste rille i 10–15 minutter med en tom stekeplate under. Legg et bakepapir over makronene de siste 3–5 minuttene for å beholde den vakre pastellfargen.
Avkjøl helt og la dem hvile i et par timer.
De gule makronene fylte jeg med lemon curd.
De lyseblå makronene fylte jeg med sjokoladefrosting og blandet inn 2-3 ss lakrispulver.
De rosa fylte jeg med en hvit frosting. Jeg anbefaler en hvit sjokoladefrosting som har både vanilje og hvit sjokolade i seg.
Det blir så vakkert med flere forskjellige farger.
Disse er så deilige med en kopp kaffe eller te, de er også perfekte å gi bort.
Varme klemmer fra meg til deg.
Love, Manuela