Kransekakekjeks

Tekst og bilder: Manuela Kjeilen/passionforbaking.com.

Hva med å lage en litt annen variant av kransekake? Da kan du lage disse kransekakekjeksene. De passer utmerket å fryse ned og spare til neste kaffebesøk.

Kjeksene har samme ingredienser som en originalestandard kransekake, men her er det laget minikjeks av deigen. Så kan du drysse over sjokolade, kokos og polkagriser.

Du trenger ikke å ha deigen stående kaldt til neste dag om du ikke vil det. Det går helt fint å steke den med én gang.

Kransekakemasse

500 g uskåldede mandler

4 stk eggehviter

5 dl melis

2 ts vaniljesukker (kan sløyfes)

1 ss flytende glukose (kan sløyfes)

Topping

Smeltet sjokolade

Knust polkagris

Kokosdryss

Fremgangsmåte

Mal mandlene i en mandelkvern, ha dem i en bakebolle og sikt inn melis.

Ha i eggehvite og evt flytende glukose og vanilje. Kna gjerne med hendene til du får en fin deig.

Sett deigen kaldt, gjerne til neste dag.

Neste dag forvarmer du stekeovnen til 160°C.

Trill kransekakemasse til passe store kuler og legg dem på et bakebrett dekket med bakepapir.

Trykk dem litt flate med hånden og stek på 160 grader i 10-12 minutter. Avkjøles helt.

Drypp smeltet sjokolade over hver kjeks, og dryss over knuste polkagriser eller kokos.

 

 

Vannbakkels med topping

Dette blogginnlegget er skrevet av Manuela Kjeilen fra Passionforbaking.com. Alle foto: Manuela Kjeilen.

Når jeg var i Paris for noen år siden var jeg innom Ladurée Paris og fikk smake en Ladurée, Religieuse.
Jeg gledet meg å smake og jeg elsket utseendet, men jeg var ikke klar over at det var rose-essens i kremen som jeg ikke er en fan av.

Disse vannbakkelsene er laget med en ekstra deig på toppen, en deig som er enkel å lage, men som gjør at vannbakkelsene får en perfekt rund form og et mer elegant utseende. Jeg elsker å fylle disse med en luftig vaniljekrem, og spiser dem slik de er. Denne gang har jeg dyppet disse i rosa glasur, for å etterligne det jeg spiste hos Ladurée Paris, men uten rose-essens. Du kan utelate glasuren hvis du vil.

Vannbakkelse med topping

Vannbakels

100 g usaltet meierismør, i terninger

¾ ts salt

2 ts sukker

½ ts vaniljesukker, kan sløyfes

1 ¾ dl vann

130 g siktet hvetemel

4 egg

Topping

120 g hvetemel

120 g sukker

1 ts vaniljesukker eller frøene fra 1/4 vaniljestang

100 g usaltet smør i terninger

Rosa glasur

4 dl melis

1 ts vaniljesukker

2-3 ss melk

Fyll

1 porsjon luftig vaniljekrem, oppskrift her

Fremgangsmåte

Kna sammen romtemperert smør med sukker, hvetemel og vanilje. Kna til deigen er godt blandet.

Rull deigene ut til ca. 2 mm tykkelse mellom to lag bakepapir, og avkjøl deigen i minimum 20 min i fryseren.

I mellomtiden lager du røre til oppskriften. Lag små og storstørrelse.

Stikk ut sirkler ca. 4 cm i diameter, som blir ca. 20-25 stykker.

Legg en sirkel på hver vannbakkel.

Stekes i en forvarmet ovn på 180 grader i ca. 30 min.

Slå av ovnen og la dem stå i den lukkede ovnen i minst 30 minutter slik at de blir sprø.

Avkjøles helt.

Fyll vannbakkelsene med luftig vaniljekrem (hent oppskriften her) ved å lage et lite hull nederst, bruk en sprøytepose med lang tipp og press fyll inn i hver av dem vaniljekrem.

Det er viktig at vannbakkelsene er helt avkjølte og at fyllet er helt kaldt.

Rør sammen melis, vaniljesukker, melk og ev. litt rosafarge til du får en passe tykk melisglasur. Tilsett mer melis om det trengs.

Dypp toppen av hver vannbakkelse raskt i glasuren og sett den tilbake på risten.

Sett den minsten vannbakkelsen på toppen av den store. Pynt ev. toppen med litt bladgull og vil du pynte med kremfløte rundt sidene bruker du en sprøytepose og en liten rund tipp.

 


Ostekake med sitron

PicMonkey Collage1

Dette blogginnlegget er skrevet av Manuela Kjeilen fra Passionforbaking.com. Alle foto: Manuela Kjeilen.

Hei alle sammen.

Jeg elsker ostekaker med smak av sitron, det er en så utrolig frisk smak som passer godt å lage hele året!

Denne Delightful Lemon Cheesecake smaker helt himmelsk godt.

E95A3738

Mandelbunn

6 eggehviter

noen dråper sitronsaft

3 dl melis

2 ts. vaniljeekstrakt

375 g malte mandler

Fremgangsmåte

Pisk eggehviter sammen med sitronsaft. Når dette begynner å skumme tilsettes litt og litt melis, miks det fluffy.

E95A3427

Tilsett så vaniljeekstrakt og miks i noen minutter til.

E95A3444

Tilsett malte mandler.

E95A3445

Bland det godt sammen.

E95A3448

Hell det hele i en lett smurt 26 cm form (du kan også bruke en som er 28 cm).

E95A3451

Sett det hele i en forvarmet ovn på 180 grader i cirka 30 minutter.

E95A3455

Avkjøl helt.

E95A3463

Fyll

1 mandelbunn (se oppskrift øverst)

2 pk kremost (2 x 200g)

2 dl melis

5 dl kremfløte, pisket

2 pk sitrongelé

Ferske bær

Eventuelt marshmallows som dekor

Fremgangsmåte

Lag først ferdig de to pakkene med sitron gele, men bruk kun 4 dl vann på disse pakkene. Jeg løser opp gelén med 2 dl kokende varmt vann, ser til at den er godt oppløst og så heller jeg i 2 dl med kaldt vann, sett det til side så lenge slik at den avkjøles.

E95A3471

Når mandelbunnen er helt avkjølt legg litt bær på toppen.

E95A3478

Miks så sammen 2 pk Kremost til baking sammen med 2 dl melis, miks det helt fluffy.

E95A3489

Pisk kremfløten stiv og bland forsiktig sammen med kremosten.

E95A3497

Tilsett så forsiktig, den flytende gelén som har begynt å stivne litt.

Miks disse sammen slik at blandingen blir klumpefri.

E95A3504

Hell det så over bunnen med ferske bær.

E95A3518

Sett det hele kaldt i minst 4 timer. Har du hastverk, frys i 1-2 timer.

E95A3522

Når du skal ta den ut av ringen, bruk gjerne en varm kniv og gå rundt hele kanten før du åpner formen.

Flytt så kaken på et kakefat.

E95A3584

Denne ostekaken er perfekt slik den er, men jeg elsker å pynte kaken med søte pastellfargede marshmallows.

E95A3607

Legger disse marshmallows rundt hele kaken på toppen.

E95A3610

Blir så vakkert!

Setter også et fint gult bånd rundt kaken…

E95A3639

Pynt gjerne med noen skiver med sitron på toppen.

Og dette er en deilig sitroniskake.

Nydelig på smak, silkemyk kremost med smaken av sitron… I hver bit du tar får du også smaken av frisk frukt, kombinasjonen er bare helt nydelig!

Håper dere ble fristet!

E95A3738

Innsiden av kaken, så godt og yummy!

E95A3769

Tok meg en deilig bit sammen med en kopp kaffe, så frisk og så god!

E95A3797

 

Varme klemmer fra meg til deg.

Love, Manuela

Du baker ikke bedre brød enn dette

Foto: Christopher Sjuve

Foto: Christopher Sjuve

Der sitter jeg ved frokostbordet med de beste kokkene i verden. Og alle stønner lavt av nytelse. Å være sammen med så mange menn som stønner samtidig kan være pinlig.

Og når det handler om brød så tidlig om morgenen blir vitsene snublende nære. Egentlig skulle dette handle om sjømat, kråkeboller og skjell man aldri hørt om, men akkurat nå var det brødet som tok all oppmerksomheten.

Den godeste Roderick Sloan hadde invitert meg til vakre Steigen i Nordland. Skotten har gjort dette til sitt hjemsted. Han har slett ikke gjærbakst som levebrød, men lever av å høste det havet har å by på.

Kråkeboller er det som ligger hans hjerte nærmest. Disse selger han til blant annet til Noma, verdens beste restaurant. Men, han er i ferd med å utvide repertoaret. Havet er fullt av uoppdagede skatter og derfor var kokkene fra superrestauranten der. De skulle smake og teste ut delikatesser som ingen før har sett potensialet til.

Men, så var det frokost. Og brødet vi fikk var oppsiktsvekkende.

Hvor i all verden kommer dette brødet fra? Er det en baker her i nærheten?, diskuterte vi mens vi kikket ut over havgapet med isdekte holmer og stupbratte fjell. Vi hadde ikke sett folk siden vi kom, bortsett fra noen fiskere, og sannsynligheten for å finne en baker var forsvinnende liten.

Vi hadde rett: Brødet kom fra ovnen til Roderick. Han skyndte seg å fortelle at det var kona, Lindis, som hadde bakt det.

Jeg spurte straks etter oppskriften. Men, like beskjeden som sin mann, pekte hun med en gang på at oppskriften var hentet fra Marit Røttingsnes Westlies bok, Elsker Deig.

Ja, den boka har jeg bare gode erfaringer med. Det kule med dette brødet er at det blir sånn som du får kjøpt hos de aller beste bakerne. Det er rett og slett det beste brødet du kan bake hjemme i en vanlig ovn.

De gode nyhetene er at du ikke behøver å kna og elte. Neida, du blander bare sammen en ganske våt deig, jeg bruker sleiv. Så lar du det stå over natten, minst 12 timer, men den kan gjerne stå i 24 timer. Noen oppskrifter foreslår å legge den i kjøleskapet, men det er ikke nødvendig. Jeg lar den ligge på kjøkkenbenken (på den måten slipper jeg å rydde, huff og gru, hele kjøleskapet).

Det andre «trikset» er å bruke varme. Mye varme! Ovnen skal bli hele 240 grader. Du setter inn en gryte eller romertopf i kald ovn. Når den er heit nok, har du deigen i gryta, setter på lokket, og har den tilbake i ovnen. 45 minutter senere har du laget ditt beste brød noensinne. Garantert!

Scones med spelt

Foto: Erik Hannemann

Foto: Erik Hannemann

Scones er godt. Speltscones er bedre.

Og det er bare en måte å finne ut om du er enig. Det hele tar omtrent 20 minutter. Oppskriften finner du nedenfor. (Og vanlig scones finner du her).

Hva er egentlig spelt? Kort fortalt er spelt er en kornart som er nært beslektet med vanlig hvete. Det vi vanligvis tenker på som vanlig hvete er en kornart som har vært krysset fram over lang tid. Målet har vært å skape en solid og effektiv sort som gir store avlinger.

Spelt gir vanligvis 30-40 prosent mindre korn, men klarer seg til gjengjeld med mindre næring.

Spelt er også mer hardført og tåler en trøkk. Det er antagelig årsaken til at spelt ble dyrket i Norge, med vårt umulige klima, i mange tusen år.

Alle som er opptatt av mat vet at alt tid er gull. «Effektivitet» er ikke en dyd i matlagingens verden. Snarere er det slik at «lang tid» er ting du elsker å høre når det er snakk om mat. Ja, bare tenk på Slow food-bevegelsen. Derfor overrasker det ingen at speltmel gir bedre resultater enn moderne hvetemel.

Det er ikke bare scones som blir bedre med spelt. Prøv også å bake brød med spelt.

Selv synes jeg at scones, og brød, får en litt annen struktur med spelt. Det pussige er at brødet får to egenskaper som er motstridende: For det første blir brødet saftigere, men samtidig blir det sprøere. Rart og sant.

Brødet og scones blir mindre deigete med spelt. I brødoppskrifter er det vanlig å ha i litt vanlig hvetemel (siden det hever bedre), men i scones går det fint med 100 prosent speltmel.

Oppskriften finner du nedenfor!

Hjemmelagde wienerbrød

Dette blogginnlegget er skrevet av Kristine Ilstad fra Det søte liv.

Levert av: Camilla Agerup. Foto: Anders Martinsen

Levert av: Camilla Agerup. Foto: Anders Martinsen

Mange tenker at det er en umulig oppgave å lage wienerbrød selv, men det er faktisk ikke så vanskelig som man skulle tro. Hemmeligheten bak de mange sprø lagene med deig er at man må kjevle inn kaldt smør og brette deigen noen ganger. Denne kombinasjonen med kaldt smør og kjevling og bretting gjør at deigen legger seg i tynne lag og skaper den kjente wienerbrødeffekten.

Dette er en super oppskrift på hjemmelagde wienerbrød. Du kan bruke deigen til å forme wienerbrød som du ønsker.

Disse har artig åttetallsmønster og to typer fyll: bringebærsyltetøy og vaniljekrem.

NAM!

Sjokoladeboller

Dette blogginnlegget er skrevet av Kristine Ilstad fra Det søte liv.

Foto: Kristine Ilstad/detsoteliv.no

Foto: Kristine Ilstad/detsoteliv.no

Disse bollene er helt klart barnas favoritt!

Myke hveteboller med hakket melkesjokolade … Mmmmmm …

Oppskriften gir 30 stk.

Ingredienser:

50 g gjær
150 g smør
6,5 dl melk
150 g sukker
1 kg hvetemel
200 g melkesjokolade

Pensling:
1 egg
1 ss melk

Fremgangsmåte:

Smuldre opp gjæren i en bakebolle. Smelt smøret. Bland melken i smøret og varm opp blandingen til den er lunken (37°C).

Ha litt av smørmelken i bakebollen og løs opp gjæren i dette. Tilsett resten av smørmelken og sukkeret. Begynn så å blande i det meste av melet til en jevn deig. La deigen heve tildekket i ca 1 time.

Ha deigen på bakebordet sammen med resten av melet og kna deigen smidig. Hakk melkesjokoladen grovt og kna sjokoladebitene inn i deigen.

Del deigen i 30 emner. Rull jevne boller og sett dem på bakepapirkledde stekeplater. La bollene etterheve i 30 min.

Pisk sammen egget og litt melk med en gaffel og pensle jevnt over bollene (eller pensle med bare melk hvis du vil ha eggfrie boller).

Stek bollene midt i ovnen ved 200°C i ca 15 min, til de er gylne.

 

 

Fletteloffen er tilbake

Foto: Erik Hannemann

Foto: Erik Hannemann

En loff er ikke en loff. Og en fletteloff er ikke en hvilkensomhelst loff. Nei, det er fletteloff. Noen har gjort seg mer flid enn de vanligvis har gjort.

De har flettet loffen!

Fletteloff spiller i samme ligaen som brytebrød hvor deigen er en vanlig deig, grov eller fin, men får en annen form. Så skulle man tro at det ikke hadde så mye å si – det er jo samme brødet, eller?

HØR! Når var det, i all historisk tid, at menneskene IKKE var opptatt av former?! Selvsagt har formen mye å si? Det er nettopp derfor vi elsker smultringerkringlerpepperkaker, italienerne digger den suverene pannetone`n, mexicanerne lar seg friste mer av conchas enn andre bakverk og alle liker churros? Former er fristende, må du vite!

Ikke bare er det slik at selve formen tiltaler oss. Når det gjelder baking og steking, er det faktisk også slik at formen, altså overflatens formasjon, vil ha betydning for hvordan brødet, kakene osv vil stekes – og dermed smakes.

Flettene i fletteloffen har dermed en funksjon, utover det at loffen ser kulere og mer fristende ut. Stekeflaten, altså den totale overflaten blir litt større. Altså: det blir mer skorpe! Og det betyr mer smak.

Jeg håper jeg nå har lykkes i å selge inn poenget med å flette loffen. Denne oppskriften på fletteloff tar omtrent tre timer å lage, inkludert heving, etterheving og steking. Den aktive arbeidstiden er kanskje 5-10 minutter, avhengig av hvor god du er på å flette (jeg er ikke så god, så jeg måtte flette to, tre ganger før jeg fikk det til).

Jeg har ikke prøvd, men ble veldig fristet til å sette en deig som man gjør med verdens beste, hjemmelagde brød hvor du lar deigen ligge over natta og ikke knar. Det blir mitt neste fletteloffprosjekt.

Og uansett om du ender med å bake fletteloff eller noe annet: Nybakt er alltid en vinner.

Oppskriften på en enkel fletteloff finner du her.

Lekker og enkel fougasse

Foto: Erik Hannemann

Foto: Erik Hannemann

Nystekt brød, bare spist i fred og ro med litt flaksalt, olje og et glass rødvin – det er en av livets fineste stunder. Lukk øynene i to sekunder og se det for deg.

Nå? Er du klar for å bake litt?

Fougasse er den mindre kjente broren til focaccia. Det fine brødet kalles også fouacefougacefouée, i Provance stavet de det fogatza, i Spania heter det hogaza, katalonerne kaller det fogassa

Det finnes sågar en stebror som heter fougassette fra Nice som lages med briochedeig. Du finner (mer eller mindre) det samme brødet under dekknavn som pogaca på Balkan og pogacsa i Ungarn.

Vi snakker med andre ord om en institusjon av et brød. Et brød med lang, lang historie. Kanskje er det urbrød vi snakker om – som har røtter helt tilbake til menneske oppfant ilden. Det er i alle noe som tyder på det.

Her gjelder det å holde fokus.

Dette er en liten øvelse i mytologiens verden, men det begynner altså med ordet focus. Det betyr altså ildsted, både med og uten ovn opprinnelig. Brødet (i følge Larousse Gastronomique) ble nemlig stekt under de gloheite lavasteinene i ovnene. Og med tiden utviklet ordet seg fra focus, til fouace, fougasse – og et eller annet sted på veien kom vi også innom focaccia.

Så de to brødene har definitivt samme opphav. I dag er det vanlig å bake inn all verdens godsaker i en focaccia. Oliven, hvitløk, rosmarin og soltørkede tomater er vanligst, men bare fantasien (og restene i kjøleskapet) setter grenser i dag. På den måten kan man bruke brødet til samme funksjon som pizzaen – nemlig å utnytte rester på.

I sin reneste form består fougasse bare av mel, gjær, vann og salt. Men, det finnes uttalige varianter og det er en drøss med lokale tradisjoner og varianter. Hver familie har gjerne sin versjon.

Det vanligste å blande inn i deigen er løk , sorte oliven, ansjos og bacon. Appelsinvann brukes ofte og fougassei finnes også i søte varianter. I Auvergne finner du for eksmpel fougasse med kandisert frukt. Det er særlig ved juletider de søte variantene lages i Frankrike.

Fougasse-estetikken er slående. De hullene fungerer fint som håndtak om du tenker at du skal bære dette brødet over større distanser, men det er verken meningen, særlig sannsynlig eller et spestielt godt tips.

Noen mener det skal minne om et tre og andre mener det er en hyllest til kornet – ettersom formen kan minne om et kornaks. Det er ikke nødvendig at brødet får den formen, men det er uansett et tydelig signal om hva dette brødet står for.

Det er forbløffende enkelt å lage. Kan du lage pizzadeig er det ikke mye vanskeligere å lage dette.

Lag morsomme canelés

Foto: Clotilde Dusoulier

Foto: Clotilde Dusoulier

For syv år siden smakte jeg canelé for første gang. Det var hos bakeren Eric Kayser på Rue Monge.

Kjæresten min Maxence hadde en venn som bodde i nærheten. De gikk alltid innom baker Kayser når de trengte en snack til skolearbeidet. Maxence elsket caneléles, kjøpte dem hele tiden – og fikk meg til å prøve dem.

Fantastiske. Simpelthen fantastiske.

Canelés lages av en røre som minner om pannekakerøre. Røren helles i små sylinderformede metallformer, som ligner litt på en bit av et romersk tårn. Så bakes de på høy varme til de får en sprø og karamellisert overflate som beskytter en saftig, mykt og seigt indre.

Røren trenger også vanilje og rom så canelés får en intens smak, men skal ikke være for søt. Den friske, ren smaken gjør at du har lyst til å spise et halvt dusin av dem av gangen. Det vil du jo selvsagt ikke, vil du vel? Men, du vil gjerne spise dem til frokost, dessert eller som en ettermiddagssnack.

Canelés er en spesialitet fra Bordeaux som har røtter helt tilbake til 1700-tallet. De forble en godt bevart hemmelighet inntil brorskap for å promotere Canelé ble dannet på 1980-tallet. Deres innsats gjorde at canelé kom på moten og nå finnes den i nesten hvert eneste bakeri i Paris.

En kynisk og/eller velinformert venn fortalte meg en gang at bakerne likte canelés fordi de holdt seg lenge og at du kan selge dem i dagevis etter at de var laget. Den tradisjonelle canelé ble laget i kobberformer. Men de er dyre og vanskelige å bruke, de må smøres som om det sto om livet. I våre dager bruker man gjerne silikonformer på hjemmekjøkkenet. Det gir ikke nøyaktig samme resultat, men det blir bra nok.

Maxence kjøpte kobberformer på et market for noen år siden og vi forsøkte to ganger å lage canelé i dem. Begge gangene med katastrofalt resultat. Vi forsto ikke hvorfor og bestemte oss for å skylde på oppskriften og formene og lot livet gå videre.

Men, vi ga aldri opp drømmen om å gjenskape nydelige canelé i vårt eget kjøkken. Ettersom tiden har gått har jeg innsett at det verken var oppskriften eller formene som gjorde at vi mislyktes de første gangene. Det var ovnen.

Du skjønner, ovnen min er en løgner.

Når jeg forvarmer ovnen piper den og forteller at den har blitt så og så mange grader. Og jeg, søt og naiv, hopper opp, putter kakene i ovnen, kikker inn gjennom døren og smiler forventningsfullt. Men, ovnen er som sagt en løgner. Den viser seg å være mye kaldere enn den lovet. Derfor er kakene langt fra ferdig etter oppmålt tid. Og jeg forstår ingenting før jeg kjøper et termometer og så plutselig, men et kaldt gufs nedover ryggen, oppdager bedrageriet.

Da forstår jeg hvordan jeg skal takle den bedragerske ovnen og, selvsagt, at caneléne aldri ble bakt på riktig temperatur.

Så, for noen dager siden bestemte jeg meg for å forsøke igjen. Denne gangen brukte jeg mitt eget termometer – ikke ovnens. Til Maxence, min egen og naboenes store lykke lagde jeg mine første, vellykkede canelés.

Røren er så enkel å lage at det er latterlig. Og så er det bare å vente.

Vente på at røren skal sette seg og på at les canelés bakes og kjøles ned.

De holder seg veldig godt i et par dager i en metallboks: Skorpen blir bløtere (og noen liker det sånn), men du kan sette dem i ovnen på ca 200 grader i fem minutter og la dem kjøle seg ned igjen før du spiser dem.

Da får de tilbake noe av sin opprinnelige sprøhet.