Enkel spinatpai

Levert av: Anita Bakker. Foto: Svein Brimi

Levert av: Anita Bakker. Foto: Svein Brimi

Lag denne herlige spinatpaien til lunsj eller middag. Enkelt og nydelig!

Tips: Erstatt gjerne pestoen med tomatskiver, men da er det lurt å tørke skivene først i ovn. Paien kan lett bli bløt med friske tomater. Tørk tomatene i ovn ved 80° i ca. 1½ time. Tørkede tomatskiver kan oppbevares på glass.

Lykke til!

Millefeuille med vaniljekrem og bringebær

Foto: Skjermdump fra Youtube, Home Cooking Adventure

Foto: Skjermdump fra Youtube, Home Cooking Adventure

Millefeuille betyr tusen blader på fransk, noe som har en sammenheng med alle de fine lagene det blir i butterdeigen. På norsk har den fått det fiffige navnet Tusenbladsterte.

Tusenbladsterte kan lages med forskjellige typer frukter og bær. Denne oppskriften er laget med friske bringebær. Bruk dine favorittbær og dryss over melis til slutt. ♥

Selv om desserten kan se vanskelig ut å lage, er den forholdsvis enkel og grei. Det som er viktig å huske på er at desserten har kort lagringstid og må spises med en gang. Står den en stund vil kremen gjøre den sprø butterdeigen bløt.

Se video av hvordan du lett kan trylle frem dette franske mesterverket!

Lær å lage ekte butterdeig

Foto: Elin Vatnar Nilsen

Foto: Elin Vatnar Nilsen

Smaker det lite smør av den kjøpte butterdeigen, sier du? Ikke rart. Den inneholder ikke smør i det hele tatt.

Det er jo en grunn til at de aller fleste tyr til ferdigkjøpt deig. Det er ikke til å stikke under stol at dette ikke er det enkleste du kan begi deg på, men har du god tid, en kjevle og et halv kilo smør er du snart i gang. Tar du utfordringen?

Butterdeig skal bestå av lag på lag med tynne, lette deigflak, være knasende sprø og ha en god og rund smørsmak. Hemmeligheten til et vellykket bakverk ligger i selve kjevlingen.

Smøret pakkes inn i deigen og brettes, igjen og igjen og igjen. Etter siste bretting skal deigen bestå av 150-200 lag.

Det er smøret mellom deiglagene som gjør at butterdeigen løfter seg i ovnen og det kritiske punktet er derfor at smør- og deiglag er intakte når bakeplaten settes i ovnen.

Så, hvorfor tyr både faglærte og fabrikker til margarin? Forskjellene på smør og margarin er mange, så svaret er sikkert sammensatt, men smørets lave smeltepunkt er et av dem.

Mens margarin både er «kjevlevennlig» og har et høyt smeltepunkt, er smør vanskeligere å jobbe med.

Her kommer noen tips for å lykkes:

* For det første må deigen alltid være kald. Den skal helst ikke bli romtemperert. Blir smøret for mykt mens du kjevler vil smørlaget bli en del av deigen og lagene med smør og deig bli til en stor, fet deigklump.

* For at smøret ikke skal bli mykt må du jobbe raskt. Prøv å kjevle deigen så hele deigstykket får lik tykkelse.

* Bruk mye mel og kjevle deigen så den blir så firkantet som mulig og kost melet godt av før du bretter.

* Brettingen er enkel og skjer ved at man folder deigen sammen i tre eller fire lag.

* En god butterdeig bør brettes i tre lag to ganger, og i fire lag to ganger.

Etter hver bretting bør deigen hvile i kjøleskap 20-30 minutter (pakk deigen godt inn). Det er fordi glutenet i deigen skal få lov til å slappe av. Prøver du å kjevle deigen før den har hvilt lenge nok, vil du oppleve at den er strev og vanskelig å kjevle. Resultatet blir fort at deiglagene blir ødelagt fordi du bruker for mye kraft når du kjevler.

Foto: Elin Vatnar Nilsen

Foto: Elin Vatnar Nilsen

Før du bruker deigen trenger den å hvile et par timer i kjøleskap, eventuelt til dagen etter. Så er det frem med kjevlen igjen, og nå må du være ekstra forsiktig. Selv om deigen er kald og oppleves hard må du kjevle med lett hånd. Legger du for mye kraft i det kan det fort ødelegge deiglagene. Deigen skal kjevles i alle retninger så vri og vend på deigen, hele tiden.

Deigens tykkelse varieres ettersom hva man skal lage. Prøv å få deigen så jevn du kan og beregn 4-5 millimeter for posteier og 2 millimeter dersom du skal lage bunner til for eksempel napoleonskake. Det beste er å bruke en trinse (eller et pizzahjul) eller en utstikker (for eksempel en pepperkakeform) når du skal kutte i den ferdigkjevlede deigen.

Til napoleonskakebunner kan du gjerne bruke avskjær. Ikke tenk så mye på at deiglagene kan bli ødelagt. Bunnen skal ikke heve særlig i ovnen, derfor knas gjerne butterdeigen godt sammen før den kjevles. Husk å prikke godt med en gaffel. Har du mye deig igjen, kjevle den i passe store firkanter, pakk godt inn og legg i fryseren.

All butterdeig skal hvile en halv time før den skal stekes. Pensle posteier og terter med egg og stek i varm ovn, minimum 210 grader. Er ovnstemperaturen for lav vil smøret smelte og renne ut. Har du stekt på rett temperatur, men opplever at bakverket «bader» i smør er det fordi deiglagene er ødelagt.

Det finnes utallige gode ting du kan lage av butterdeig, og her er noen av dem: napoleonskake, terter fylt med søte eller salte kremer, skjell, butterdeigsticks med revet ost eller salt, fylte piroger og biff wellington.

Klassiske wienerbrød

Foto: Christopher Sjuve

Foto: Christopher Sjuve

Det er ikke helt opplagt at Wienerbrødet er fra Danmark. Men sånn er det altså. På en måte.

Historien begynte med at bakersvennene i Danmark gjorde opprør i 1850. Og ærlig talt: En arbeidsuke som varer i syv dager, med blodslit fra natt til kveld som bare lønnes med kost (Åh? Brød i dag også?) og losji høres ikke ut som noe Roar Flåthen ville velsigne.

Bakersvennene krevde kroner for jobben. I tillegg ville de ha én fridag. Bakermesterne møtte kravet med lite forståelse og full avvisning.

Streiken var uungåelig. Siden Flåthens forfedre ikke hadde fått organisert seg skikkelig på tvers av landegrensene ennå, var det en smal sak å hente unge bakere fra Wien. Av en eller annen grunn var den byen full av villige hender (med liten sans for internasjonal arbeidersolidaritet.) Den enes brød osv.

Bakerne fra alpelandet fikk fort trøbbel. Du kan jo bare forestille deg å komme til et land for de for det første ikke er kjent for å snakke tydelig og for det andre, picture this: Ta fjers kilo mel og fems unser sukker! Ikke rart de ga opp.

Så de gjorde som de var vant til i Wien. De lagde deilige, fyldige smørdeiger og sparte ikke på sukkeret. Apebakerne hadde aldri gjort annet enn å lage «wienerbrød». Deres tradisjonsrike metode om å lage lagdelte brød av vann, mel og smør var eldgammel.

De danske bakersvennene og bakermesterne ble etter hvert forsonet. Østerrikerne reiste hjem igjen.

Men, på den korte tiden de var her hadde kundene fått smaken på det nye brødet. Og hva skulle de spørre om i kassen når de skulle forklare hva de ville ha? Nettopp. Wienerbrød.

Danskene har alltid har sans for markedsføring. Ved å kalle denne typen bakverk for «Danish Pastry» rappet de effektivt en hundreårig tradisjon fra Wien og gjorde den til dansk.

Men wienerbrød er og blir wienerbrød.

Slik lager du dem:

Paien å bake når du har dårlig tid!

Foto: Marit Røttingsnes Westlie

Foto: Marit Røttingsnes Westlie

Selv om det er sommer, betyr ikke det at du selvfølgelig har all verdens med tid til å bake en deilig kake til helgens bursdagsfeiring eller kveldens gjester. Så hva gjør du da? Jo du jukser! Ikke heljuksing, men deljuksing. Funker skikkelig bra! Følg bare disse trinnene!

Kjøp en pakke med butterdeig og en pakke med ferdig vaniljekrem. Du kan selvfølgelig lage vaniljekremen din selv. Det er litt mer jobb, men blir til gjengjeld hakket bedre. Med det i hus, mangler du kun 2-3 epler og noen dryss med kanel for å få kaken i boks.

Så er det bare å la butterdeigplatene tine, kjevle dem ut og plassere dem i en paiform før du fyller på med resten av ingrediensene og putter det hele i stekeovnen.

Begynner eplene i hagen å bli ferdige og du trenger større avsetning enn hva denne paien greier, kan du lage en eplekake i langpanna eller en smuldrepai med epler og mango.

Bare så det er sagt, det er ikke all verdens med jobb å lage pai med en hjemmelagd mørdeig heller. Det tar litt tid og den må få lov til å hvile seg litt innimellom laging og utkjevling, men er høyst gjennomførbart for de fleste av oss. Denne sjokolade- og pæreterten er vel verdt å prøve seg på. Bruk de pærene som ligger lengst inni kjøleskapet og som begynner å bli skikkelig myke. Da blir paien aller best.

God bakst!

Fantastisk gode croissanter

Foto: Marit Røttingsnes Westlie

Foto: Marit Røttingsnes Westlie

Når vi kommer til bakefronten er det ikke mye som slår en nybakt croissant, full av luft og smør, og med akkurat så mange lag som en skikkelig croissant skal ha.

Det finnes mange dårlige croissanter å få kjøpt der ute i verden, vakuumpakket og med en holdbarhet som går herifra til månen. Ikke kjøp dem, for de er ikke verdige å bli kalt croissanter. En ordentlig croissant skal være lagd med godt smør, melk og egg. Ferdig med det!

Det er ikke vanskelig å lage sin egen smørdeig. Det tar litt tid, men er en ypperlig aktivitet en lørdag formiddag. Du kan jo bake Emils deilige rugbrød mens du venter mellom kjevlingene av denne deigen.

Hvis du først får taket på å lage din egen smørdeig, vil du kunne lage det beste av det beste hva gjærbakst angår, og da er croissanter og wienerbrød i en særstilling, spør du meg. Jeg elsker å ha en god appelsinmarmelade og en smaksrik ost på mine croissanter. Og skulle det noen gang skje at det blir rester igjen av croissantene – noe som må sies å være ganske sjeldent – er de aldeles fantastiske å bruke i en brødpudding.

Foto: Fru Timian

Foto: Fru Timian

FORMING: Rull dem sammen som horn. La spissen komme under slik at den ikke spretter opp når den skal etterheve.

FORMING: Rull dem sammen som horn. La spissen komme under slik at den ikke spretter opp når den skal etterheve.

Napoleonskake du baker i dag

Foto: Øystein Westlie

Foto: Øystein Westlie

Det var slettes ikke Napoleon med sin hær som hadde opprinnelsen til den berømte napoleonskaken. Sannsynligheten er betraktelig større for at den har sin opprinnelse i Napoli i Italia og derfra har vandret sin seiersgang over hele verden.

Til å være så utbredt som den er, og til å være så god som den er, er det et merkelig fenomen at den ikke bakes oftere hjemme på kjøkkenet til alle bakeglade. Det finnes uendelig mange kaker som er veldig mye vanskeligere å bake enn napoleonskaken. For den er egentlig ganske så enkel å håndtere.

Hvis du vil legge ned en real jobb i hele bakeprosessen, kan du lage din egen butterdeig, men her kan du enkelt og greit småjukse litt og bruke ferdig butterdeig som du finner i frysedisken i dagligvarebutikken.

Vaniljekremen, derimot, blir best når du lager den selv. Den hjemmelagde versjonen vil bestandig slå fullstendig knockout på de kjøpte variantene. Lag gjerne dobbel porsjon av vaniljekremen (men ta bare gelatin i den delen du skal bruke i napoleonskaken) og lag disse solskinnsbollene når du først er i siget!

Til vaniljekremen kan du bruke en vaniljestang eller du kan lage ditt eget vaniljesukker så har du til neste gang du skal bake også!

Husk å prikke butterdeigbunnene godt med en gaffel før du steker dem. Så skal du snart se at det eneste vanskelige med napoleonskaken er å se noenlunde dannet ut når du spiser den.

Dette er den beste eplekaken

 

Foto: BBC Lifestyle

Foto: BBC Lifestyle

Det er lite som smaker så godt som et nystekt eplekakestykke med en vaniljeiskule ved siden av. Men hvordan få den perfekte kombinasjonen av epler, deig og sukker?

Ifølge tv-kokken Michel Roux er hemmeligheten å få butterdeigen så tynn som mulig. Den skal kjevles til den er maks tre millimeter tynn. Epleskivene skal heller ikke være tykkere enn kronestykker. På den måten får du blandet smakene på perfekt vis.

Prøv deg på oppskriften!

Croissant fylt med sjokolade og marshmallows

FOTO: Erik Hannemann

FOTO: Erik Hannemann

Fra jeg så denne sjokoladebomba første gang til jeg lagde den tok det bare noen timer. Den er så overdådig og mektig at det er rent tullete.

En del av meg er en fråtser. En som aldri tenker på kalorier og annet som gjør livet fattig og stusselig. Men, en annen del av meg holder tilbake. Det betyr at jeg ikke er noen uhemmet fråtser som kaster seg over all verdens søtsaker med grådig vellyst.

Men, når avisene og myndigheter blir for ivrige etter å fortelle hva vi skal spise, eller snarere hva vi IKKE skal spise, da kommer motreaksjonen.

Dette fantasifostret dukket opp fra den andre siden. Du vet, den siden som har trange kår om dagen. Jeg snakker om den dekadente siden, den som handler om livsglede og nytelse. Opp fra skyggenes dal lar jeg den nå stige til noen offentlige lysglimt: Sjokoladecroissant med marshmallows.

Ingen blir overrasket når de hører at denne kommer fra Amerika. Fra før har vi den fantastiske cronut – altså en blanding av croissant og doughnut. Du tar croisssantdeig, former den til en smultring og friterer den som om det var en smultring. Og vi har baissant – en mutasjon hvor bagel og croissant blir ett. Broissant er en tredje hvor croissanten og briochen kommer sammen.

Oppfinnsomheten er til å ta og føle på – bokstavelig talt.

I Frankrike har de for lengst funnet opp pain au chocolat. I et annet univers kunne vi kalt dette croissant med sjokolade, men det ville være helligbrøde i et fransk bakeri. Det er samme deig, men ikke samme form. Det avgjør saken.

Oppfinnerne av dette bakverket har lagt til marshmallows. Og det gjør dette fabeldyret så søtt at det knitrer i tennene. Og sånn skal det være.

Innimellom.

Oppskriften finner du nedenfor. Vi tar utgangspunkt i at du kjøper butterdeigen, men du kan selvsagt også lage den selv.

Tin en butterdeigsplate og kjevle den litt større. Ha på en spiseskje nutella og noen mini-marsmellows. Brett butterdeigen rund fyllet og legg den med skjøten ned. Pensle med eggeplomme.

Stek i oven på 220 grader til den er gyllen, omtrent 12 minutter. Avkjøl litt før servering.