Jordbærtrifle

Dette blogginnlegget er skrevet av Kristine Ilstad fra Det søte liv.

 

Foto: Kristine Ilstad/detsoteliv.no

Baker/foto: Kristine Ilstad/detsoteliv.no

Trifle er en kjent engelsk dessert som består av kake som legges lagvis med krem og bær.

Her har jeg laget en sommerlig variant med jordbær. Du kan bruke hvilken kaken du vil, enten ferdigkjøpt eller rester av en hjemmelaget formkake eller et sukkerbrød. Kaken deles i skiver, dynkes enten med melk eller en god likør, og legges deretter lagvis med pisket krem og vaniljekrem.

Og selvsagt jordbær – massevis av jordbær!!   Smile

En Trifle bør stå og trekke i kjøleskapet i et par timer før servering. Da mykner kakeskivene og smakene blander seg godt sammen.

Ingredienser:

Kake:
500 g kake i skiver (se tips)

Dynking:
0,5 dl melk eller likør (se tips)

Bær:
♥ 1 kurv rensede jordbær
 1 dl jordbærsyltetøy

Vaniljekrem (se tips):
4 dl kremfløte
1 vaniljestang
4 eggeplommer
80 g sukker
1 ss maizena

Krem:
3 dl kremfløte
1 ss sukker

Fremgangsmåte:

Start med å lage vaniljekremen:

Ha kremfløten i en kjele. Snitt opp vaniljestangen og skrap ut frøene på innsiden. Ha både dette og selve vaniljestangen i fløten. Gi det hele et oppkok. Pisk sammen eggeplommer, sukker og maizena i en bolle. Hell den varme fløten i eggeblandingen i en tynn stråle mens du pisker hele tiden. Ha så hele egge-/fløteblandingen tilbake i kjelen og varm opp på svak varme under stadig omrøring til vaniljekremen tykner. NB! Kremen må ikke bli for varm, ellers skiller den seg!! Ta kjelen av platen og avkjøl vaniljekremen. Fjern vaniljestangen.

Pisk kremfløten sammen med sukker til luftig krem.

Legg så et lag med kake i bunnen av en stor glassbolle. Dynk med litt melk eller likør. Ha så over rensede jordbær og eventuelt litt syltetøy. Fordel deretter over vaniljekrem og pisket krem. Legg på et nytt lag med kake og gjenta så mange ganger du ønsker. Pynt med masse jordbær på toppen.

Settes kjølig frem til servering!

Tips:

Trifle kan lages med forskjellige typer kaker. Du kan for eksempel bruke vanlig sukkerbrød, enkel formkake, marmorkake, sitronkake, rullekake eller annen myk kake med mild smak.

Du kan også strø over noen knuste mandelmakroner, havreflarn eller andre småkaker.

Er du glad i nøtter, kan du strø over det også.

Tradisjonell Trifle lages ofte med sherry, portvin eller madeira, men fruktlikør er også godt (for eksempel jordbærlikør, appelsinlikør, aprikoslikør eller sitronlikør).

Har du dårlig tid, går det også fint å bruke ferdigkjøpt vaniljesaus.

Verdens enkleste dessert: Jordbær med sjokolade

Foto: Erik Hannemann

Foto: Erik Hannemann

Det kan aldri bli feil med jordbær. Heller ikke med sjokolade, når jeg tenker meg om. Det er grunnen til at denne superenkle desserten forblir av mine favoritter.

Enten du er fysen på noe enkelt og godt, eller har invitert til gjester og trenger en dessert som er gjort på null komma niks, er denne «retten» å anbefale. Du trenger bare tre ingredienser, faktisk to om du dropper fløten!

Ikke bare ser det lekkert ut, det smaker også himmelsk.

Nyt!

Italiensk dessert med eggekrem

Foto: Erik Hannemann

Foto: Erik Hannemann

– Å, jeg orker ikke lage dessert, hører jeg ofte.

Men, det finnes så mange lettvinte desserter man kan lage. Bortsett fra å servere jordbær, modne fersken eller kiwi (delt i to og en teskje til hver) er appelsin med kanel og sukker en av de aller enkleste (og beste).

Men, jammen er det et helt univers av andre desserter som bare krever litt mer innsats.

Italiensk mats største fortrinn er enkelheten.

Og denne italienske desserten er enkel, men ikke idiotsikker.

Hva er problemet?

Jo, du kan lett ende med eggerøre. Og det vil du ikke, men mindre selvsagt du skal lage eggerøre, men da bør du heller gjøre det slik.

En kort oversikt gir oss en pekepinn:

63 grader – eggehvitene begynner å tykne

65 grader – eggehvittene begynner å stivne og eggproteinet begynner å tykne

70 grader – eggeplommene begynner å stivne

73 grader – hele egget stivner.

Dette er grunnen til at denne desserten, for å være på den sikre siden, lages med såkalt vannbad. Vannbad er altså at en kjele (eller en bolle som tåler kokende vann) settes over en annen kjele med kokende vann. Ideen er da at eggene (i den øverste kjelen) ikke skal kunne bli mer en 70 grader – og dermed bli til eggerøre.

Når dette er sagt, etter at man begynner å få taket på det klarer man seg uten vannbad. Det gjelder bare å få en viss forståelse av hvor forsiktig man skal være.

Den desserten du finner nedenfor kan varieres i det uendelige. Denne oppskriften er med rom, men all søtvin fungerer (marsala, portvin, sherry og så videre). Og du kan servere den med jordbær (anbefales!), søtt brød, kaker og kjeks. Lag for eksempel noen biscotti og knus det over…

Fromasj med sitron

Foto: Elin Vatnar Nilsen

Foto: Elin Vatnar Nilsen

Forleden møtte jeg en gammel venn. Sist sett på syttitallet. Også kalt fromasj.

Fromasj er kanskje blitt en glemt dessert? Dette er en klassiker som kan smaksettes med mye godt, og den mest kjente er varianten med sitron eller desserten Dronning Mauds dessert.

Fromasj er enkelt å lage og kan godt lages en dag eller to i forveien. Den kan også puttes i fryseren uker før bruk.

Basis i all fromasj er eggedosis. Eggedosisen tilsettes bløtpisket krem, smeltet gelatin og smak. Grunnoppskriften kan smaksettes med alle typer sitrusfrukt, ferdiglaget saft eller friske bær, et godt syltetøy, kompott, nøttesmak (nøttepålegg), sjokolade eller kruttsterk kaffe. Eller kanskje litt lakrispulver?

Juster sukkermengde ettersom hva du smaksetter med. Skal du lage fromasj med sitron eller lime trenger du mer sukker enn om du velger å bruke for eksempel sjokolade eller ferdig sukrete bær.

Mange kvier seg for å bruke gelatin fordi det ofte kan oppstå lange tråder eller klumper med gelatin i desserten. Hemmeligheten er å smelte gelatinen til den er rykende varm (uten at den koker) og så blande den raskt inn i den ferdige kremen, som ikke bør være for kald.

Men før du kommer så langt må gelatinen legges i kaldt vann. Der skal den ligge å bli skikkelig myk (minst i fem minutter). Det enkleste er å bruke gelatinplater, men du kan også bruke gelatinpulver. Klem vannet ut av platene og smelt gelatinen i for eksempel saft eller væske du skal smaksette fromasjen med.

Du kan også smelte gelatinen i to-tre spiseskjeer kokende vann. Den blander seg bedre inn om du tar litt av kremen i den smeltede gelatinblandingen, rører det ut og heller det raskt over i resten av fromasjen. Husk å røre med det samme du heller gelatinen i.

Personlig liker jeg fromasjen når den er litt myk og bløt uten for mye gelatin, servert fra en bolle eller i et glass. Skal du ha den i en randform som skal hvelves over på et fat – tilsett en ekstra gelatinplate eller to.

Fromasj er også godt i kake. Da kan du plassere en del av en kakebunn i en kakeform og helle fromasjen over. La kaken stå til avkjøling slik at fromasjen stivner før du fjerner formen.

Fromasj er også ypperlig å spise som is. Nesten som en isparfait, men gelatinen vil gjøre at den ikke smelter så raskt når den står fremme på bordet.

Og om du syntes det høres litt gammeldags ut å si til gjestene at det er fromasj til dessert, kan du godt si mousse.

Desserten med slengbukser blir da plutselig til en raffinert, liten fransk kjole. Kanskje det som skal til for at denne desserten skal sin renessanse?

Lekker dessert med sjokolade og banan

Foto: Erik Hannemann

Foto: Erik Hannemann

Jeg må nesten le når jeg skriver på denne oppskriften: «Hell sjokoladesaus og ostesaus i glasset …» Ja, denne desserten er ikke for feiginger. Akkurat som sjokoladefudge eller sjokolademettede brownies.

Det er en ny kreasjon fra mitt kjøkken. En hjemmesnekret dessert laget i lykkelig innovasjonsrus. Uten så mye som en bomullslett, flyktig tanke på at for mye av det gode kan bli, ja, for mye.

Desserten er så mektig og uelegant at den eneste muligheten for å unngå kulinarias endeløse kirkegård er at den med kultens kraftige vingeslag løftes opp og havner der hvor vi finner amerikanske frokostpannekaker med lønnesirup, hamburgeren, den irske frokosten, eisbein og raspeballer med smør, bacon og vossakorv.

Hør bare: Det er bananer, brioche, mandler (og nå): sjokoladesaus og ostesaus med solbærlikør.

Om du fortsatt vil være med, så kommer det noen tips her. Jeg har identifisert tre fallgruver: Brioche (Hva er det?), smelte sjokolade (Hjelp! Det svir seg!) og solbærlikør (Det har jeg ikke, og jeg vil ikke kjøpe en flaske av det på polet bare for å prøve det i denne mektige desserten). Løsningene kommer her:

Brioche er det mange som ikke vet hva er. Det er verdens beste loff og lages med egg – ikke vann (oppskriften finner du her). Opprinnelig er det ikke en søt loff, men om du har i en god slump sukker, kanskje en eller to desiliter, i oppskriften så skulle det holde. Ellers er det mange butikker som har begynt å selge ferdig brioche – og den er søt.

Når man smelter sjokolade er det mange som svir den. Bruker du ikke vannbad, vær forsiktig med varmen.

Så var det solbærlikør. Du kan kjøpe Crème de cassis på Vinmonopolet. Men, du kan definitivt også blande ørlite vodka, rom eller cognac i solbærsaft (som ikke blandet ut).

Pannekaker med marsipan og sjokolade

Foto: Erik Hannemann

Foto: Erik Hannemann

Disse pannekakene egner seg ikke spesielt godt som middagsmat. Noen vil sikkert hevde at de ikke passer som dessert heller.

Men, det gjør jeg. I alle fall når jeg er i det barnslige hjørnet.

Selv er jeg (som noen vet) ikke så glad i pannekaker som middagsmat. Jeg løser denne kulinariske knuten ved å lage en stor pannekakerøre. Så spiser alle seg middagsmette på pannekaker, mens jeg lager noe annet til meg selv (her er for øvrig 15 idéer til pannekakefyll). Resten av pannekakerøra blir dessert til meg, og de andre som orker enda litt til.

I sommer fikk jeg dilla på pannekaker med bananer og grand marnier. Og jeg liker også de morsomme og grove pannekakene her. Men, etter en kort og barnslig brainstorm kom jeg opp med følgende pannekakekonsept: marsipan, aprikossyltetøy og revet, mørk sjokolade.

For mye av det gode? Ja, det har jeg for vane (bare sjekk denne nådeløse desserten). Men når det sagt så ble dette en suksess for store og små.

Pannekakene steker du på vanlig måte. Så kjevler du ut marsipan og legger på pannekaka. Smør aprikossyltetøy på marsipanen (har du fått nok nå?) og dryss over revet sjokolade.

Nå er det ingen som sier at du skal spise hele pannekaka. Jeg rullet den opp og skar den opp i fire, fem biter og festet dem med en tannpirker (eller grillspyd av tre, for å være nøyaktig).

Sjokoladesalami

Foto: Erik Hannemann

Foto: Erik Hannemann

I Norge har vi delfiakake. I Italia og Portugal har de salame al cioccolato. Jeg akter ikke å gå inn i diskusjonen om hvor denne egentlig kommer fra. Det får holde at de to landene som konkurrerer om dette er Italia og Portugal. La oss heller konsentrere oss om at begge landene er enige om en ting: Dette er kjempegodt og veldig gøyalt å lage.

Resultatet ligner unektelig på salami. De hvite prikkene i «pølsa» og den hvite overflaten gjør mange så skeptiske at de hopper over denne desserten om den ligger på et buffetbord, med mindre de blir fortalt hva dette er. Og det kan jeg gjøre nå. Det hvite er slett ikke svinefett, men kjeks. Og de hvite prikkene er melis.

Jaha, så hvordan lager man denne artige godsaken? Jo, det hele er ganske enkelt. Kortversjonen er at man: rører sukker og smør hvitt, smelter sjokolade (du gjør på denne måten), knuser kjeks og nøtter, før du blander alt sammen og former til en «salamipølse».

Jeg oppdaget denne altfor sent, men jeg håper jeg nå har gjort noen, like trege som meg, en god tjeneste. Denne her kan lages god tid i forveien. Du serverer den hel på en fjel og ber folk hjelpe seg selv. Og, dersom du vil ta stilling til opphavet, server den med et glass Recioto eller Marsala om du er på den italienske siden, eller et glass portvin om du tar portugiserne i forsvar.

Sjokoladefondant som blir ordentlig myk inni

FOTO: TVNorge

FOTO: TVNorge

De fleste har bestilt og spist sjokoladefondant. Men, de færreste har laget det. Av de som har våget seg på å lage sjokoladefondant er det mange som har opplevd nederlaget: Den renner ikke ut …

Sjokoladefondant har lenge vært restaurantenes triumf over hjemmekokken: – Prøv dette hjemme du, så skal vi se hvem som kan lage mat her!

Hvorfor er det sånn? Jo, det er bare fordi at på restauranten har de tid til å finne ut nøyaktig hvor lenge sjokoladefondanten skal være i ovnen. En sjokoladefondant er jo ikke mer enn en muffins som ikke er stekt ferdig. Om du bruker denne oppskriften eller den nedenfor er det den samme regelen som gjelder: Finn ut hvordan du skal gjøre det i din ovn!

Ovner steker jo temmelig ulikt. Og ikke nok med det, min steker, pizzaen for eksempel, mye mørkere foran enn bak i ovnen. Og det er bare få minutter som skiller suksess og fiasko i sjokoladafondantens nådeløse verden. Derfor kan man ikke alltid stole på oppskriftene – og oppskriftene har også gjerne stort spenn: Stek den i ovnen fra 7-10 minutter, eller lignende.