Slik får du fargefin marsipan

– Det er veldig lett å farge marsipan, men det er et par triks det kan være smart å ha i bakhodet, sier Christophe Piard ved Konditori Creation.

Prosessen starter med at du skjærer ut et stykke marsipan i ønsket størrelse.

– Denne former du først som en klump, hvor du så trykker ut et hull i midten slik at det ligner en slags skål. Det er her konditorfargen skal plasseres.

Hvor mye farge du skal kna inn i marsipanen, avhenger av hvor mørk du vil at den skal være.

– Hvis du ønsker en lys pastellfarge begynner du med relativt lite farge, og motsatt hvis du ønsker en sterkere.

Ikke kna for fort

Etter å ha helt oppi fargen i midten, skal du kna inn denne i marsipanen.

– Det er viktig at du ikke knar inn fargen for fort. Hvis du gjør det, forsvinner den naturlige mandeloljen som marsipanen inneholder. Det er blant annet denne oljen som gjør marsipanen søt og god på smak.

Selv om du skal kna sakte, er det likevel lurt å ha en bestemt bevegelse og et godt trykk. På den måten blir fargen blandet jevnt inn, sier Piard.

– Jeg for min del bruker hansker for å unngå at fargen setter seg på fingrene. Hansker er også hygienisk, tatt i betraktning at du tar ganske mye på hele marsipanklumpen når du holder på.

Fargen påvirker ikke smaken

Piard sier at konditorfargen ikke har en påvirkning på marsipansmaken.

– Selv om du putter i mye farge smaker marsipanen det samme. Hvis du likevel ønsker en spesiell og annen smakstilsetning, kan du tilsette aroma. Her finnes det et utall forskjellige varianter på markedet.

Han forteller at du bør drysse et lag med melis under og over marsipanen før du kjevler den ut, slik at den ikke setter seg fast.

– Deretter er det bare fantasien som setter en stopper for fargebruk, figurer og former.

Hemmeligheten bak blank sjokolade

Hjemmelaget sjokolade er alltid en slager, og med julen rett rundt hjørnet er det også en fin presang å gi til noen du er glad i. Franskmann og sjokolademester Christophe Piard sier at hvis temperaturen på sjokoladen du smelter blir for høy, vil du ikke få den fin og blank.

– Dette fordi sjokoladen inneholder kakaosmør, som er hvit i fargen, og denne vil komme til syne hvis massen blir for varm, sier Piard, som eier og driver Konditori Creation sammen med Yoann Valette.

To viktige temperaturer

Det viktigste når du smelter sjokoladen over et vannbad er at den får en temperatur på 50 til 55 grader. Hvis den overskrider dette vil sjokoladen brenne seg og se blass ut etter avkjøling, sier sjokolademesteren.

¬– Etter du har tatt vekk skålen fra vannbadet, som inneholder 2/3 smeltet sjokolade, tilsetter du 1/3 hard sjokolade. Bruk en miksmaster og bland alt sammen, slik at du til slutt ender opp med en glatt masse som holder en temperatur på 33 grader.

Etter du har oppnådd optimal temperatur, gjelder det å være rask.

– Hvis du er for treg til å få sjokoladen opp i en sprøytepose og ned i ønsket form, vil massen være vanskeligere å forme slik du vil siden den stivner fort.

Samme smak

Etter å ha sprøytet sjokoladen i former, putter du den i kjøleskapet til den stivner.

¬– Det er viktig at du ikke putter sjokoladen i fryseren for avkjøling, for da vil den ikke være blank når den stivner. Det tar den tiden det tar, og det er ikke vits å forhaste prosessen hvis du ønsker best mulig resultat.

Han sier at smeltet sjokolade med for høy temperatur også stivner, men at denne vil bli hvit.

– Det samme gjelder hvis du setter en skål med sjokolade på bordet, og solen skinner på denne. Den ser fin ut mens den fremdeles står der, men den blir hvit etter du har hatt den i kjøleskapet igjen. Smaken er den samme, men utseende blir langt i fra like bra.

I tillegg til feil temperatur, sier Piard at også vann kan være med på å ødelegge sjokoladen.

– Vann ødelegger konsistensen. Masse blir tykk og kompakt, og du får ikke den glatte, jevne og blanke massen du er ute etter.

Fremgangsmåte

1. Lag et vannbad, og sett en skål med 2/3 sjokolade over. Pass på at vannet i kasserollen ikke koker, slik at sjokoladen ikke brenner seg.
2. Rør rundt i sjokoladen til den har smeltet og har en temperatur på 50 til 55 grader.
3. Ta skålen med smeltet sjokolade vekk fra vannbadet, og putt 1/3 kald sjokolade oppi.
4. Bruk en miksmaster og bland alt sammen til røren er helt glatt og på 33 grader.
6. Putt alt i en sprøytepose og fyll formene med sjokolade.
7. Plasser sjokoladen i kjøleskapet til den har stivnet.
8. Ta sjokoladen ut av formene og nyt!

Slik lager du perfekt melisglasur

Foto: Colourbox

Foto: Colourbox

Det finnes flere måter å lage melisglasur på. La oss diskutere de to viktigste metodene før vi konkluderer i det viktige førjulsspørsmålet: Hvordan blir melisglasuren perfekt?

 

Metode én:

Den første metoden er den vanlige og mest autentiske. Her brukes ikke vann, men eggehvite. (Se her hvordan du kan skille plommen fra hviten på en genial måte).

Den vanligste oppskriften er denne:

1 eggehvite

4 dl melis

2-3 dråper sitronsaft

Pisk eggehviten litt med en gaffel. Ha i litt og litt av melisen og pisk godt. Smak til med noen dråper sitronsaft.

Metode to:

Denne metoden er fin for den som er allergisk mot egg – eller ikke har egg i huset:

Melis

Vann

Det er ikke noe mål på denne oppskriften fordi den fungerer fin uten.

Slik gjør du: Legg melisen i en liten bolle eller et glass. Hell på kaldt vann til det så vidt går over melisen. La det stå et par minutter. Hell forsiktig ut det overflødige vannet. På et par minutter suger melisen til seg nok vann til glasuren.

Rør glasuren jevn og glatt. Du kan gjerne ha i et par dråper med nøytral olje (solsikkeolje) for å gjøre glasuren blank.

Sett farge på!

Det er morsomt å bruke konditorfarge på melisen. Den tar veldig lett til seg farge.

Hva er konklusjonen?

Varianten med eggehvite er litt sterkere. På den annen side kan man spørre seg om hvor sterk glasuren behøver å være? Dersom du skal lime ting sammen kan det være et poeng å gå for den med eggehvite. Ellers er det hipp som happ.

Ni tips til et perfekt pepperkakehus

Foto: Colourbox

Foto: Colourbox

Pepperkakehus er dekorativt og morsomt å lage – så fremst du mestrer det. Mange forbinder pepperkakehus med sviende fingre og melis-søl. Disse ni tipsene vil gjøre pepperkakehusmonteringen til en lek!

Først, sett pepperkakedeig! Her har du en god oppskrift.

* Samle alle ingredienser på benken i riktig bruksrekkefølge og sørg for at alt verktøy er tilgjengelig før arbeidet starter.

* Kjevle ut deigen mellom to plastfolier, så unngår man at deigen kleber seg på kjevlen.

* Vær nøye når du skjærer ut delene. Bruk gjerne en linjal.

* Stek husdelene ved 2000 C. Store elementer trenger 15 min., små elementer 10 min. Husk minimum 30 milimeter avstand mellom elementene under steking, slik at de ikke sveller sammen.

* Du bør pynte delene før monteringen.

* Dypp de ferdigstekte husdelene i smeltet sukker (ca. 2 dl sukker som er smeltet i stekepannen), og sett dem sammen. Hold delene inntil hverandre til sukkeret har stivnet.

* Monter huset på en papp-plate eller fjøl trukket med aliminiumsfolie, da er det lettere å frakte rundt.

* Bruk melisglasur til å dekke over eventuelle skjøter eller andre “feil”.

* Pynt med bomull og kvister av gran eller furu. Kongler egner seg også fint!

(Noen av tipsene er funnet her og her).

Slik smelter du sjokolade

Foto: Erik Hannemann

Foto: Erik Hannemann

I de aller fleste oppskrifter på sjokoladekaker får du beskjed om å smelte sjokoladen. Gjør du det feil ender du opp med en tørr, kornete klump som ikke kan brukes til noe.

Saken er at sjokolade smelter allerede ved ca 32 grader. Altså lavere enn vår kroppstemperatur som betyr at den, bokstavelig talt, smelter i munnen.

Vannbad – hva er det?

Om du har sjokolade direkte i en kjele som du setter på plata blir det veldig fort for varmt. Derfor anbefales det alltid å smelte sjokolade i et vannbad.

Vannbad? Da jeg begynte å lage mat og kom til ordet “vannbad” i oppskriftene hoppet jeg raskt og elegant til neste. Jeg synes det hørtes komplisert ut.

Der tok jeg feil.

Et vannbad er en kjele som står oppi en annen kjele med varmt vann (“vannbad” brukes riktignok også om former som settes i langpanner som fylles med vann før de bakes i ovnen, men det er altså i prinsippet det samme).

Om det står bain marie i noen oppskrifter betyr det vannbad.

Poenget med en vannbad er å ha bedre kontroll på temperaturen. Vann blir som kjent aldri mer enn 100 grader. En kjele som settes i 100 graders vann blir derfor ikke mer enn 100 grader.

Men, sjokoladesmelter allerede på 32. Den kan bli 40 og helt opp til 45 grader, men blir den varmere klumper den seg (sjokolade skiller seg på omtrent 54 grader). Det betyr at du fortsatt må passe på. Det viktigste er at du rører hele tiden.

Nå som du kan smelte sjokolade kan kose deg med denne utrolig kule desserten av bare sjokolade og vann. Vi har også nylig funnet fram til den perfekte oppskriften på langpannesjokoladekake.

Slik lykkes du med glutenfri bakst

Foto: Cøliakiforeningen

Foto: Cøliakiforeningen

Gluten er en viktig bestanddel i deigen når vi baker. Når det fjernes byr det på problemer for mange av de som skal bake glutenfritt.

– Det er vanskelig å finne riktig konsistens på deigen, sier Ida Lillehagen fra Hamar. Hun er glutenallergiker og forteller at det fort blir for mye mel. Det gjør bakverket hardt og tørt.

– Bruker du for lite mel blir deigen så klissete at den blir vanskelig å håndtere, forklarer Lillehagen.

– Når gluten blir fjernet fra melet blir fibrene korte. Det er årsaken til at bakverket smulete og lite holdbart, forklarer Trine Davidsen. Hun er bakeleder i Cøliakiforeningen.

Da må man erstatte dette med fiberhusk for å forlenge fibrene igjen. Fiberhusk er pulveriserte Psyllium frøskall, og er et must når du skal bake glutenfri gjærdeig (Med unntak av pizzadeig). Deigen blir smidigere og bakverket saftigere. I tillegg smuler bakverket mindre.

– Kulturmelk, Kefir eller Kesam er også med og bidrar til et saftigere og mer holdbart resultat. Tåler du melk anbefaler jeg å bruke dette også avslutter Davidsen.

Her er bakelederes tips til hvordan du får suksess med en glutenfri deig:

1. Ikke slump

Baker du glutenfritt nytter det ikke å slumpe. Vær nøye med mål og vekt.

2. Klissete deig

Noen deiger kan man elte og bake ut med hendene. Da gjelder det å være lett på hånda og ikke klisse til fingrene.

Er deigen så klissete at du ikke kan ta i dem bruker du en god kjøkkenmaskin til eltingen. Fordel så deigen i formene med en slikkepott. Skal du lage pølsebrød kan du bruke en sprøytepose og skal du lage boller eller hamburgerbrød kan du bruke en isskje.

3. Spar på melet

Bruk så lite mel som mulig ved utbaking. Hvis deigen blir for tørr, blir også det ferdige bakverket tørt.

Meltyper

Vi har fått mange glutenfrie meltyper å velge i, og de har alle ulike bakeevner. Noen meltyper egner seg bedre til gjærbakst enn andre.

I kakeoppskrifter kan du som regel bare bytte ut hvetemelet med et glutenfritt alternativ, men noen typer egner seg også her bedre enn andre.

Cøliakiforeningen har egne bakekurs. De arrangeres i de fleste norske fylker.

(Denne artikkelen ble først publisert på Klikk Mat her).

Prøv deg gjerne frem på denne deilige oppskriften:

Slik pisker du kremen best

Foto: Øivind Lie

Foto: Øivind Lie

Det er snart tid for multekrem og andre juledesserter og da skal det vispes noen liter fløte rundt i de norske kjøkken. Annemari Erlbeck er konditor, og hun har et ganske så bra triks for å få opp farta på vispingen.

Vi gjorde en test.

Først vispet vi to desiliter fløte med bollen i vater, altså flatt på kjøkkenbenken. Tid: 6 minutter og 20 sekunder

Så vispet vi kremen med bollen på skrå. Tid: 2 minutter og 15 sekunder

Altså under halve tiden. Særlig godt funker dette når du skal piske lite krem.

– Det du vil er selvsagt å få inn mest mulig luft. Da må du ha vispene nede i blandingen, og de skal helst stå midt i uten å være i kontakt med bollen, forklarer Erlbeck. Det gjør du ved å tilte bollen mot deg. Så lar du vispene jobbe midt i blandingen slik at den blir løftet på midten. Dette fungerer uansett hva du skal vispe: Fløte, eggehviter eller eggedosis.

Start på laveste hastighet slik at det ikke spruter, og øk på etter hvert som fløten blir stiv.

Illustrasjon: Øivind Lie

Illustrasjon: Øivind Lie

Kald fløte er i følge matfysikeren Harold McGee også en suksessfaktor, og den må også ha en viss fettprosent for å bli luftig.

Det er fettet som gjør boblene i kremen stabile, blir det for varmt smelter fettet og boblene kollapser. Alt fra 30 prosent og oppover er bra. Derfor får du ikke krem av kaffefløte som kun har 10 prosent fett. Temperaturskillet går ved 21 grader, men jo kaldere, jo bedre.

Før du visper kan du helle kremen i bollen sammen med vispene og sette alt i kjøleskapet til det blir kaldt. Eventuelt en snartur innom fryseren. Men pass på at det ikke fryser, for da blir fettmolekylene ødelagt.

Se også disse nyttige tipsene:

Triksene som gjør sukkerbrødet høyt og luftig.

Den enkleste måten å skille eggeplommen fra hviten.

Slik lager du perfekt pizzadeig.

Triksene som gjør sukkerbrødet høyt og luftig

Foto: Elin Vatnar Nilsen

Foto: Elin Vatnar Nilsen

Mange sier de ikke kan lage sukkerbrød. Da spør jeg: Kan du piske eggedosis? Stort vanskeligere er det nemlig ikke.

Dette er kanskje det bakverket som bakes oftest, men allikevel – mange strever med å få det til. Hemmeligheten til et vellykket resultat ligger i å vende melet inn i eggedosisen så forsiktig som mulig, slik at de fine luftboblene i eggemassen bevares. Luftboblene utvider seg når de kommer i ovnen og gjør at sukkerbrødet hever seg.

Trinn to til suksess er å steke kaken lenge nok. Jeg lover: din tålmodighet vil bli belønnet!

Det beste er å bruke en oppskrift tilpasset din kakeform.

Grunnoppskriften til et sukkerbrød er enkel: 25 gram sukker og 25 gram mel per egg. Til en form på 22 cm i diameter passer det med 4 egg.

Så kan du utvide oppskriften og tilpasse den ettersom hvor stor form du har. Bakepulveret hjelper til å heve sukkerbrødet og til 4 egg trenger du én teskje. Til åtte egg – to teskjeer.

Å piske en luftig eggedosis får du best til ved å bruke egg som har romtemperatur. Ta frem eggene noen timer før du skal bruke dem, eller legg eggene en stund i varmt vann. Bruk en miksmaster (hjulvisp fungerer også) eller en bakemaskin med visp. Pisk egg og sukker til en lys gul, luftig masse.

Det er viktig at du bruker tid på å få en fin og luftig eggedosis. Bruker du bakemaskin med visp behøver du ikke piske på maks hastighet. Det er ikke om å gjøre å få et sukkerbrød med store luftbobler, men et med fine, små porer.

Det får du ved å piske egg og sukker til en luftig eggedosis på jevn, god fart.

Så var det et av sukkerbrødets kritiske punkter, nemlig når melet skal inn i eggedosisen. Jo mindre du rører, jo mer av den innpiskede luften bevares. Det er derfor lurt å gå over til håndkraft herifra.

Du kan bruke en ballongvisp eller en slikkepott. Ha mel og bakepulver i en sikt og dryss på et lite, tynt lag, rør det inn, så et lite lag til – til du er ferdig.

Ja, det går sakte, og du må være tålmodig. Sikter du inn for mye mel av gangen vil du oppleve at melet legger seg som en klump i bunnen av bollen. Da får du små klumper med hvetemel i sukkerbrødet.

Sukkerbrødbaking handler om å være lett på hånden, så har du en dårlig dag, er amper eller utålmodig – sett heller en gjærdeig.

Foto: Elin Vatnar Nilsen

Foto: Elin Vatnar Nilsen

 Smør kantene på springformen og legg et bakepapir i bunnen.

Når alt det tørre er rørt inn, helles massen i formen. Ikke la sukkerbrødet stå for lenge før den settes i ovnen, da vil den luftige massen falle sammen. Kakebunnen stekes i en forvarmet ovn, ca. 175 grader, midt i ovnen. Du kan gjerne bruke varmluft.

Pass på å la ovnsdøra stå urørt de første tjue minuttene. Da unngår du at sukkerbrødet faller sammen. Hvor lenge sukkerbrødet skal steke kommer an på hvor stor form du har brukt og hvor full den er. Her er det ikke nødvendigvis klokketiden i oppskriften du må følge, men heller ta den tiden det tar til sukkerbrødet ditt er ferdigstekt.

Blir kakebunnen mørk på toppen før den er ferdigstekt, legg aluminiumsfolie over, samtidig som du flytter den lenger ned i ovnen. Om kaken er ferdig finner du ut ved å stikke en bakepinne midt i formen. Sitter det kakedeig på pinnen må bunnen steke lenger.

Synker sukkerbrødet sammen på midten?

Mange opplever at kakebunnen faller sammen og får et krater på midten etter at den har kommet ut av ovnen. Det kan skje fordi den er for lite stekt, men alle sukkerbrød vil naturlig falle noe sammen.

For å unngå at sukkerbrødet faller sammen på midten, er trikset å legge kakebunnen opp ned på en rist med det samme den kommer ut av ovnen.

La den avkjøle i formen og snu den først etter at den er avkjølt.

Sukkerbrød kan godt lages dagen før du skal bruke det, eller flere uker før det skal brukes så lenge du pakker det godt inn og legger det i fryseren.

For en enkel kake – barer rør sammen litt melis og stryk over på toppen. Eller fyll den med godsaker og krem og lag en bløtkake.

Til slutt et lite tips: sukkerbrødet kan også lages helt flatt – som en rullekakebunn. Da kan du skjære ut den formen du ønsker og lage en kake litt utenom det vanlige.

Prøv deg på denne deilige oppskriften:

Tre supre matpakketips

Dette innlegget ble først publisert på foreldre.no.

Foto: Bahare Viken

Foto: Bahare Viken (skjermdump fra video)

Grovbrød med ost blir fort kjedelig å ha med i matpakken, spesielt for de små som ofte trenger det litt mer spenstig for at det skal være interessant å spise matpakken i barnehagen eller på skolen.

Med hjelp fra matblogger Marit Røttingsnes Westlie, også kjent som Fru Timian, gir vi deg tre spennende forslag til hva du kan lage.

Ikke tar det lang tid heller.

1: Grove vafler med kesam

Foto: Bahare Viken

Foto: Bahare Viken

Det er fristende med grove vafler til lunsj.

18 plater

4 egg

3 dl kesam 1 % fett (mager)

2 ss rapsolje

3 dl lettkokte havregryn

3 ss sukker

1 ts bakepulver

½ ts salt

4 ½ dl hvetemel

2 ½ dl fullkornshvetemel

8 dl lettmelk

Ha eggene i en bolle og pisk dem lett sammen med kesamen og rapsoljen.

Ha i alt det tørre før du sper med melken og rører ut eventuelle klumper.

La vaffelrøren svelle på kjøkkenbenken i 30 minutter før du steker vaflene. Bruk litt stekespray når du steker.

2: Sandwich med ost og skinke

matpakke2

Fristende sandwich som lages i en fei.

Med gulrot- og agurkstaver. Til én person

2 skiver brød – helst firkantet

Litt bremykt/brelett el.

2 skiver hvitost

1 skive kokt skinke

4–6 tynne agurkskiver

4 agurkstver

4 gulrotstaver

Smør skivene med smør før du fordeler pålegget på den ene skiven. Legg den andre oppå. Del opp i små trekanter.

3: Grove rundstykker med kremost, agurk og tomat

Foto: Bahare Viken

Foto: Bahare Viken

Denne lager du selv på dager med dårlig tid.

1 person

½ grovt stort rundstykke

Kremost

2 agurkskiver + noen små staver

1 tomatbåt

Fordel kremosten på rundstykket og plasser agurkskivene og tomatbåten slik at det blir øyne og munn.

Slik regner du om gram til desiliter

Foto: Manuela Kjeilen/Passionforbaking.com

Foto: Manuela Kjeilen/Passionforbaking.com

 

Har du også irritert deg over at oppskriften kun står oppgitt i en type måleenhet? Det kan være nokså vanskelig å regne om til forskjellige mål. Derfor har vi prøvd å gi deg en oversikt her. Det er faktisk ikke så vanskelig som det kan virke som! :)

De fleste vet at 1 dl vann er det samme som 100 gram vann. Men hva med mel, sukker, smør og melis? For å finne det ut, kommer det an på massetettheten til det du vil måle.

Massetetthet er oppgitt i g/cm3, dvs. gram per kubikkcentimeter som er det samme som gram per milliliter (g/ml). Eller i vårt tilfelle, 100 gram per desiliter (100 g/dl). 1 dl = 100 ml. Derfor er 1 g/ml = 100 g/100 ml = 100 g/dl. Vi må gange både teller og nevner med 100 for å gå fra g/cm3 til g/ml.

Vann har en massetetthet på 1 g/cm3 (1 g/ml). 100 g vann er derfor det samme som 100 ml vann, som er det samme som 1 dl vann.

Hvetemel har en massetetthet på ca. 0,50 g/cm3 (0,50 g/ml). Hvis vi ganger dette med 100, finner vi at 50 g hvetemel = 1 dl hvetemel.

Forvirrende? Her er en oversikt over de forskjellige matvarene:

Hvetemel: 1 dl = 50 g, dvs. 100 g = 2 dl

Sukker: 1 dl = 85 g, dvs. 100 g = 1,18 dl

Melis: 1 dl = 60 g, dvs. 100 g = 1,67 dl

Olivenolje: 1 dl = 90 g, dvs. 100 g = 1,11 dl

Potetmel: 1 dl = 80 g, dvs. 100 g = 1,25 dl

Havregryn: 1 dl = 35 g, dvs. 100 g = 2,86 dl

Denne tabellen kan du bruke for å regne ut eksakt måleenhet.

Kilde: Hvor-mange-lenge-lang-mye.com

Slik lager du perfekt pizzadeig

Foto: Crestock

Foto: Crestock

PIZZABUNN_2_1FORMAT (2)

Fotodesign: Lene Rian

For at en pizza skal bli vellykket må du har en skikkelig pizzabunn. Det er, eh, grunnlaget for en god pizza.

Det som gjør oppskriften på pizzabunn så vrien å huske er at det ene tallet er et desimaltall. Likevel, de magiske tallene for en pizzabunn er følgende:

Det første tallet er 4 og det andre er 1,5.

Dersom du (i likhet med de fleste jeg kjenner med universitetsutdannelse) ikke klarer å huske de to tallene, har jeg følgende forslag til deg som lager pizza ofte:

Print ut denne artikkelen og klipp ut bildet.

Legg merke til at denne oppskriften ikke bruker olje. Det kan du gjerne ha i. Om du har med tre spiseskjeer olivenolje blir deigen litt smidigere og enda litt sprøere.

Det optimale målet for en pizza er at du skal kunne holde et pizzastykke i den tykke enden. Og så skal ikke den spisse enden bøye seg i et dypt bukk. De færreste klarer det, men det er altså målet.

Og dermed er noe sagt om hvor mye fyll som skal dekke en pizzabunn også. Altså, mindre enn du tror.

Klikk her, print ut, klipp ut og fest den på kjøleskapet!

Og husk, du trenger ikke nødvendigvis å lage middagspizza av deigen. Sjekk for eksempel denne nutellapizzaen og denne digge pizookien!

Oppskriften holder til én rund pizzabunn.

Fem råd for perfekte pannekaker

Foto: Elin Vatnar Nilsen.

Foto: Elin Vatnar Nilsen.

Pannekaker er nordmenns favorittmat og spises like gjerne til frokost, lunsj og middag som til kvelds.

De fleste har lest eventyret om pannekaka. Det norske folkeeventyret forteller om hvordan alle vil ha en bit av den trillende pannekaka. Skal vi tro statistikken er nordmenn fortsatt ville etter pannekaker. Hva sier du til amerikanske pannekaker til frokost, russiske blinis til lunsj, pannekaker med blåbær til middag eller kanskje lapper med nyrørt syltetøy til kvelds?

Pannekakerøren krever få ingredienser og er rørt sammen på bare noen minutter, men så var det den langtekkelige stekingen da. Kanskje ikke så rart noen har funnet opp en helautomatisk pannekakemaskin? Antakelig blir det billigere å bestikke en god venn. Eller bestemor, som sikkert allerede er dreven.

Den typiske norske pannekaka er laget med melk, egg og hvetemel. Den spises sammenrullet med blåbærsyltetøy eller strøsukker. En annen favoritt er fleskepannekake laget med stekt flesk eller bacon.

De fleste holder seg dog til normalen – se min oppskrift nedenfor.

Fem råd for perfekte pannekaker:

1. Bruk en ballongvisp eller håndmikser.
2. For å unngå klumper, lag først en tykk røre ved å tilsette halvparten av melken. Spe deretter røren med resten av melken til du har en glatt røre. Har du fortsatt klumper? Bruk en stavmikser.
3. La røren svelle i romtemperatur i 15-30 minutter før du steker.
4. Bruk smør i pannen. Det gir pannekakene fin farge og ekstra god smak.
5. Bruk sterk varme når du steker og stek pannekakene så de får god farge på begge sider. For å snu pannekakene, bruk en stekespade med «knekk».

Slik gjør du pannekakemåltidet litt sunnere:

1. Bytt ut ca. 1/3 del av melet med sammalt hvete fint.
2. Tilsett 1-2 dl havregryn.
3. Fyll pannekakene med blåbær og kvarg eller kesam.
4. Lag grove pannekaker som tacolefser og fyll med grønnsaker og kjøtt.
5. Litt sunnere dessert: smelt sjokolade med høyt kakaoinnhold (86% eller mer) og smør på grove pannekaker. Spis med frisk frukt.

I mange land spises pannekaker kun som dessert. Disse dessertpannekakene kalles crepes og skal helst være tynnere enn tynnest. Pannekakene stekes i egne crepespanner og spises med søtt tilbehør som for eksempel frukt, sjokoladesaus eller is. Spør du en dessert-konditor hva som skal til får å få til den perfekte crepes vil du trolig få til svar: trening. For å få til den perfekte crepes er både fasong, farge og størrelse riktig, men å få pannekakene så tynne som mulig er kanskje det vanskeligste av alt.

De fleste land har sin pannekake-spesialitet. Noen er tykke, andre tynne, noen store som kumlokk og fylt med sjokolade eller frukt. Andre bruker pannekakene til å pakke inn salt kjøtt, ost, salat eller kylling. Felles for dem alle er at de er laget av en pannekakerøre og stekt i, eller på en panne.

De pannekakene som på verdensbasis kanskje er aller mest populære, lages litt mindre enn norske pannekaker, stables i hauger og serveres med lønnesirup. Pannekakeøren til amerikanske pannekaker inneholder hevemiddel, noe som gjør kakene litt tykkere. En russisk favoritt er blinis, også kalt russisk pannekake. Lappene er laget med gjær og de små runde pannekakene spises som lekker fingermat med rogn, rømme og rødløk.

Pannekakedagen kan i år feires den 17. februar. Dagen kalles feitetirsdag i den kristne del av verden og innleder 40 dager med faste for å minnes Jesu lidelse og død. Fra gammelt av pleide man å lage pannekaker denne dagen for å bruke opp egg, melk og fløte, råvarer man avsto fra under fastetiden.

At pannekaker ble laget av det som før i tiden ble ansett som dyre og fine råvarer får vi et eksempel på i Mina Thiis’ dessertbok fra tredvetallet. I pannekakeoppskriften foreslås «1-2 ss nyfallen sne, så spares det litt på eggene».

Men hvordan gikk det med pannekaka i eventyret? Det gikk vel som med de fleste pannekaker. Den ble spist.

Lær å lage ekte butterdeig

Foto: Elin Vatnar Nilsen

Foto: Elin Vatnar Nilsen

Smaker det lite smør av den kjøpte butterdeigen, sier du? Ikke rart. Den inneholder ikke smør i det hele tatt.

Det er jo en grunn til at de aller fleste tyr til ferdigkjøpt deig. Det er ikke til å stikke under stol at dette ikke er det enkleste du kan begi deg på, men har du god tid, en kjevle og et halv kilo smør er du snart i gang. Tar du utfordringen?

Butterdeig skal bestå av lag på lag med tynne, lette deigflak, være knasende sprø og ha en god og rund smørsmak. Hemmeligheten til et vellykket bakverk ligger i selve kjevlingen.

Smøret pakkes inn i deigen og brettes, igjen og igjen og igjen. Etter siste bretting skal deigen bestå av 150-200 lag.

Det er smøret mellom deiglagene som gjør at butterdeigen løfter seg i ovnen og det kritiske punktet er derfor at smør- og deiglag er intakte når bakeplaten settes i ovnen.

Så, hvorfor tyr både faglærte og fabrikker til margarin? Forskjellene på smør og margarin er mange, så svaret er sikkert sammensatt, men smørets lave smeltepunkt er et av dem.

Mens margarin både er «kjevlevennlig» og har et høyt smeltepunkt, er smør vanskeligere å jobbe med.

Her kommer noen tips for å lykkes:

* For det første må deigen alltid være kald. Den skal helst ikke bli romtemperert. Blir smøret for mykt mens du kjevler vil smørlaget bli en del av deigen og lagene med smør og deig bli til en stor, fet deigklump.

* For at smøret ikke skal bli mykt må du jobbe raskt. Prøv å kjevle deigen så hele deigstykket får lik tykkelse.

* Bruk mye mel og kjevle deigen så den blir så firkantet som mulig og kost melet godt av før du bretter.

* Brettingen er enkel og skjer ved at man folder deigen sammen i tre eller fire lag.

* En god butterdeig bør brettes i tre lag to ganger, og i fire lag to ganger.

Etter hver bretting bør deigen hvile i kjøleskap 20-30 minutter (pakk deigen godt inn). Det er fordi glutenet i deigen skal få lov til å slappe av. Prøver du å kjevle deigen før den har hvilt lenge nok, vil du oppleve at den er strev og vanskelig å kjevle. Resultatet blir fort at deiglagene blir ødelagt fordi du bruker for mye kraft når du kjevler.

Foto: Elin Vatnar Nilsen

Foto: Elin Vatnar Nilsen

Før du bruker deigen trenger den å hvile et par timer i kjøleskap, eventuelt til dagen etter. Så er det frem med kjevlen igjen, og nå må du være ekstra forsiktig. Selv om deigen er kald og oppleves hard må du kjevle med lett hånd. Legger du for mye kraft i det kan det fort ødelegge deiglagene. Deigen skal kjevles i alle retninger så vri og vend på deigen, hele tiden.

Deigens tykkelse varieres ettersom hva man skal lage. Prøv å få deigen så jevn du kan og beregn 4-5 millimeter for posteier og 2 millimeter dersom du skal lage bunner til for eksempel napoleonskake. Det beste er å bruke en trinse (eller et pizzahjul) eller en utstikker (for eksempel en pepperkakeform) når du skal kutte i den ferdigkjevlede deigen.

Til napoleonskakebunner kan du gjerne bruke avskjær. Ikke tenk så mye på at deiglagene kan bli ødelagt. Bunnen skal ikke heve særlig i ovnen, derfor knas gjerne butterdeigen godt sammen før den kjevles. Husk å prikke godt med en gaffel. Har du mye deig igjen, kjevle den i passe store firkanter, pakk godt inn og legg i fryseren.

All butterdeig skal hvile en halv time før den skal stekes. Pensle posteier og terter med egg og stek i varm ovn, minimum 210 grader. Er ovnstemperaturen for lav vil smøret smelte og renne ut. Har du stekt på rett temperatur, men opplever at bakverket «bader» i smør er det fordi deiglagene er ødelagt.

Det finnes utallige gode ting du kan lage av butterdeig, og her er noen av dem: napoleonskake, terter fylt med søte eller salte kremer, skjell, butterdeigsticks med revet ost eller salt, fylte piroger og biff wellington.

Fire tips til pinnebrød

Foto: Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt/Astrid Hals.

Foto: Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt/Astrid Hals.

Pinnebrødet kan fort bli svidd. Det viktigste er at du ikke lager det for tykt når du surrer det rundt pinnen. Her får du fire tips til hvordan pinnebrødet blir bra:

Tips 1:
Tørkede krydderurter og eventuelt hakkede, soltørkede tomater kan tilsettes i deigen for mer smak. I denne oppskriften kan du bruke olje fra de marinerte soltørkede tomatene i deigen til pinnebrødet.

Tips 2:
Vil du lage kanelsnurrer av den samme deigen, kan du blande litt sukker og kanel i en pose/brødpose og dyppe pinnen med brød i posen slik at sukker og kanelblandingen fester seg til brødet.

Tips 3:
Når du bruker bakepulver, trenger du ikke tenke på temperaturen på vann/ melk som tilsettes og deigen tåler godt å ligge i en kald sekk.

Tips 4:
Ikke tvinn for tykt med deig rundt pinnen, da kan den være vanskelig å få gjennomstekt.

Trikset som gjør det enkelt å lage smørkrem

smorkrem

FOTO: Elin Vatnar Nilsen

En god smørkrem skal ikke feste seg i gommen. Den skal smelte på tungen.

Enkelte rynker på nesa bare de hører ordet, mye fordi det i mange konditorier produseres kunstig, såkalt smørkrem. Lager du den av gode råvarer mener jeg den fint kan kalles en dessertkrem og brukes til langt mer enn bare topping på cup cakes.

Smørkrem er en av de mest anvendelige kremene du kan bruke og variasjonene er mange. Felles for dem alle er at de består av to hovedingredienser: sukker og smør. Graden av letthet avgjøres av hva denne basen tilsettes: marengs, vaniljekrem, søte eller syrlige smaker. Det finnes mange måter å lage en god smørkrem på og den aller mest vanlige er å røre sammen smør og melis. Tilsett litt fløte og sitron (skall og saft) og du har en veldig enkel sitron-smørkrem helt uten egg. Kan gjerne benyttes som topping på en muffins – og vips så har du laget cupcakes.

En annen klassisk variant lages ved å piske egg og sukker. Eggedosisen tilsettes en sukkerlake (kokt til 116 grader). Denne massen piskes «kald» før man har i smør. Og husk, ekte meierismør skal det være. Kremen brukes i rullekaker, i sjokoladekaker, i petit four eller mellom franske vafler. I den italienske varianten tilsettes smør- og sukkerbasen en lett, italiensk marengs, mens den tyske smørkremen består av en blanding av smør og vaniljekrem.

Alfa og omega når man skal lage smørkrem er å bruke råvarer som har romtemperatur. Prøver du å tilsette kaldt smør i en eggedosis vil det fort gå galt. Smøret skal være mykt, men ikke rennende.

Kremene kan smaksettes med nær sagt alt du kan tenke deg av gode smaker. Her er noen eksempler:

* Sitron
* Sjokolade
* Nøttesmak (nøttepålegg)
* Vanilje
* Bærsmak
* Kaffe
* Karamell
* Likør

Generelt kan man si at smørkremer har lang holdbarhet og at de er lette å jobbe med. Spesielt om sommeren kan det være en ide å erstatte kaken laget med fløte med en kake laget med smørkrem. Den trenger ikke kjøling og kan stå fremme på et kakebord i mange, mange timer uten at den forringes. Men husk, det kan fort bli for mektig. Bruk derfor mindre krem enn du ville gjort på en kake med fløtekrem.

Her er fem tips til en vellykket smørekrem:

1. Bruk romtempererte råvarer. Alle ingredienser i kremen skal ha lik temperatur.

2. Bruk en håndmikser eller en bakemaskin med grind.

3. Om smøret er kjøleskapskaldt når du skal bruke det, skjær tynne skiver og legg utover et bakepapir på benken. Da blir det fort mykt.

4. Ikke fortvil om det ser ut som om kremen skiller seg. Sørg for at ingrediensene har lik temperatur og tilsett gjerne en eggeplomme (virker som emulgator). Prøv så å piske den sammen på nytt.

5. Om kremen blir for rennende – sett den i kjøleskap litt før du prøver å piske den opp på nytt.