Slik får du fargefin marsipan

– Det er veldig lett å farge marsipan, men det er et par triks det kan være smart å ha i bakhodet, sier Christophe Piard ved Konditori Creation.

Prosessen starter med at du skjærer ut et stykke marsipan i ønsket størrelse.

– Denne former du først som en klump, hvor du så trykker ut et hull i midten slik at det ligner en slags skål. Det er her konditorfargen skal plasseres.

Hvor mye farge du skal kna inn i marsipanen, avhenger av hvor mørk du vil at den skal være.

– Hvis du ønsker en lys pastellfarge begynner du med relativt lite farge, og motsatt hvis du ønsker en sterkere.

Ikke kna for fort

Etter å ha helt oppi fargen i midten, skal du kna inn denne i marsipanen.

– Det er viktig at du ikke knar inn fargen for fort. Hvis du gjør det, forsvinner den naturlige mandeloljen som marsipanen inneholder. Det er blant annet denne oljen som gjør marsipanen søt og god på smak.

Selv om du skal kna sakte, er det likevel lurt å ha en bestemt bevegelse og et godt trykk. På den måten blir fargen blandet jevnt inn, sier Piard.

– Jeg for min del bruker hansker for å unngå at fargen setter seg på fingrene. Hansker er også hygienisk, tatt i betraktning at du tar ganske mye på hele marsipanklumpen når du holder på.

Fargen påvirker ikke smaken

Piard sier at konditorfargen ikke har en påvirkning på marsipansmaken.

– Selv om du putter i mye farge smaker marsipanen det samme. Hvis du likevel ønsker en spesiell og annen smakstilsetning, kan du tilsette aroma. Her finnes det et utall forskjellige varianter på markedet.

Han forteller at du bør drysse et lag med melis under og over marsipanen før du kjevler den ut, slik at den ikke setter seg fast.

– Deretter er det bare fantasien som setter en stopper for fargebruk, figurer og former.

Slik lager du perfekt melisglasur

Foto: Colourbox

Foto: Colourbox

Det finnes flere måter å lage melisglasur på. La oss diskutere de to viktigste metodene før vi konkluderer i det viktige førjulsspørsmålet: Hvordan blir melisglasuren perfekt?

 

Metode én:

Den første metoden er den vanlige og mest autentiske. Her brukes ikke vann, men eggehvite. (Se her hvordan du kan skille plommen fra hviten på en genial måte).

Den vanligste oppskriften er denne:

1 eggehvite

4 dl melis

2-3 dråper sitronsaft

Pisk eggehviten litt med en gaffel. Ha i litt og litt av melisen og pisk godt. Smak til med noen dråper sitronsaft.

Metode to:

Denne metoden er fin for den som er allergisk mot egg – eller ikke har egg i huset:

Melis

Vann

Det er ikke noe mål på denne oppskriften fordi den fungerer fin uten.

Slik gjør du: Legg melisen i en liten bolle eller et glass. Hell på kaldt vann til det så vidt går over melisen. La det stå et par minutter. Hell forsiktig ut det overflødige vannet. På et par minutter suger melisen til seg nok vann til glasuren.

Rør glasuren jevn og glatt. Du kan gjerne ha i et par dråper med nøytral olje (solsikkeolje) for å gjøre glasuren blank.

Sett farge på!

Det er morsomt å bruke konditorfarge på melisen. Den tar veldig lett til seg farge.

Hva er konklusjonen?

Varianten med eggehvite er litt sterkere. På den annen side kan man spørre seg om hvor sterk glasuren behøver å være? Dersom du skal lime ting sammen kan det være et poeng å gå for den med eggehvite. Ellers er det hipp som happ.

Ni tips til et perfekt pepperkakehus

Foto: Colourbox

Foto: Colourbox

Pepperkakehus er dekorativt og morsomt å lage – så fremst du mestrer det. Mange forbinder pepperkakehus med sviende fingre og melis-søl. Disse ni tipsene vil gjøre pepperkakehusmonteringen til en lek!

Først, sett pepperkakedeig! Her har du en god oppskrift.

* Samle alle ingredienser på benken i riktig bruksrekkefølge og sørg for at alt verktøy er tilgjengelig før arbeidet starter.

* Kjevle ut deigen mellom to plastfolier, så unngår man at deigen kleber seg på kjevlen.

* Vær nøye når du skjærer ut delene. Bruk gjerne en linjal.

* Stek husdelene ved 2000 C. Store elementer trenger 15 min., små elementer 10 min. Husk minimum 30 milimeter avstand mellom elementene under steking, slik at de ikke sveller sammen.

* Du bør pynte delene før monteringen.

* Dypp de ferdigstekte husdelene i smeltet sukker (ca. 2 dl sukker som er smeltet i stekepannen), og sett dem sammen. Hold delene inntil hverandre til sukkeret har stivnet.

* Monter huset på en papp-plate eller fjøl trukket med aliminiumsfolie, da er det lettere å frakte rundt.

* Bruk melisglasur til å dekke over eventuelle skjøter eller andre «feil».

* Pynt med bomull og kvister av gran eller furu. Kongler egner seg også fint!

(Noen av tipsene er funnet her og her).

Slik smelter du sjokolade

Foto: Erik Hannemann

Foto: Erik Hannemann

I de aller fleste oppskrifter på sjokoladekaker får du beskjed om å smelte sjokoladen. Gjør du det feil ender du opp med en tørr, kornete klump som ikke kan brukes til noe.

Saken er at sjokolade smelter allerede ved ca 32 grader. Altså lavere enn vår kroppstemperatur som betyr at den, bokstavelig talt, smelter i munnen.

Vannbad – hva er det?

Om du har sjokolade direkte i en kjele som du setter på plata blir det veldig fort for varmt. Derfor anbefales det alltid å smelte sjokolade i et vannbad.

Vannbad? Da jeg begynte å lage mat og kom til ordet «vannbad» i oppskriftene hoppet jeg raskt og elegant til neste. Jeg synes det hørtes komplisert ut.

Der tok jeg feil.

Et vannbad er en kjele som står oppi en annen kjele med varmt vann («vannbad» brukes riktignok også om former som settes i langpanner som fylles med vann før de bakes i ovnen, men det er altså i prinsippet det samme).

Om det står bain marie i noen oppskrifter betyr det vannbad.

Poenget med en vannbad er å ha bedre kontroll på temperaturen. Vann blir som kjent aldri mer enn 100 grader. En kjele som settes i 100 graders vann blir derfor ikke mer enn 100 grader.

Men, sjokoladesmelter allerede på 32. Den kan bli 40 og helt opp til 45 grader, men blir den varmere klumper den seg (sjokolade skiller seg på omtrent 54 grader). Det betyr at du fortsatt må passe på. Det viktigste er at du rører hele tiden.

Nå som du kan smelte sjokolade kan kose deg med denne utrolig kule desserten av bare sjokolade og vann. Vi har også nylig funnet fram til den perfekte oppskriften på langpannesjokoladekake.

Slik lykkes du med glutenfri bakst

Foto: Cøliakiforeningen

Foto: Cøliakiforeningen

Gluten er en viktig bestanddel i deigen når vi baker. Når det fjernes byr det på problemer for mange av de som skal bake glutenfritt.

– Det er vanskelig å finne riktig konsistens på deigen, sier Ida Lillehagen fra Hamar. Hun er glutenallergiker og forteller at det fort blir for mye mel. Det gjør bakverket hardt og tørt.

– Bruker du for lite mel blir deigen så klissete at den blir vanskelig å håndtere, forklarer Lillehagen.

– Når gluten blir fjernet fra melet blir fibrene korte. Det er årsaken til at bakverket smulete og lite holdbart, forklarer Trine Davidsen. Hun er bakeleder i Cøliakiforeningen.

Da må man erstatte dette med fiberhusk for å forlenge fibrene igjen. Fiberhusk er pulveriserte Psyllium frøskall, og er et must når du skal bake glutenfri gjærdeig (Med unntak av pizzadeig). Deigen blir smidigere og bakverket saftigere. I tillegg smuler bakverket mindre.

– Kulturmelk, Kefir eller Kesam er også med og bidrar til et saftigere og mer holdbart resultat. Tåler du melk anbefaler jeg å bruke dette også avslutter Davidsen.

Her er bakelederes tips til hvordan du får suksess med en glutenfri deig:

1. Ikke slump

Baker du glutenfritt nytter det ikke å slumpe. Vær nøye med mål og vekt.

2. Klissete deig

Noen deiger kan man elte og bake ut med hendene. Da gjelder det å være lett på hånda og ikke klisse til fingrene.

Er deigen så klissete at du ikke kan ta i dem bruker du en god kjøkkenmaskin til eltingen. Fordel så deigen i formene med en slikkepott. Skal du lage pølsebrød kan du bruke en sprøytepose og skal du lage boller eller hamburgerbrød kan du bruke en isskje.

3. Spar på melet

Bruk så lite mel som mulig ved utbaking. Hvis deigen blir for tørr, blir også det ferdige bakverket tørt.

Meltyper

Vi har fått mange glutenfrie meltyper å velge i, og de har alle ulike bakeevner. Noen meltyper egner seg bedre til gjærbakst enn andre.

I kakeoppskrifter kan du som regel bare bytte ut hvetemelet med et glutenfritt alternativ, men noen typer egner seg også her bedre enn andre.

Cøliakiforeningen har egne bakekurs. De arrangeres i de fleste norske fylker.

(Denne artikkelen ble først publisert på Klikk Mat her).

Prøv deg gjerne frem på denne deilige oppskriften:

Slik pisker du kremen best

Foto: Øivind Lie

Foto: Øivind Lie

Det er snart tid for multekrem og andre juledesserter og da skal det vispes noen liter fløte rundt i de norske kjøkken. Annemari Erlbeck er konditor, og hun har et ganske så bra triks for å få opp farta på vispingen.

Vi gjorde en test.

Først vispet vi to desiliter fløte med bollen i vater, altså flatt på kjøkkenbenken. Tid: 6 minutter og 20 sekunder

Så vispet vi kremen med bollen på skrå. Tid: 2 minutter og 15 sekunder

Altså under halve tiden. Særlig godt funker dette når du skal piske lite krem.

– Det du vil er selvsagt å få inn mest mulig luft. Da må du ha vispene nede i blandingen, og de skal helst stå midt i uten å være i kontakt med bollen, forklarer Erlbeck. Det gjør du ved å tilte bollen mot deg. Så lar du vispene jobbe midt i blandingen slik at den blir løftet på midten. Dette fungerer uansett hva du skal vispe: Fløte, eggehviter eller eggedosis.

Start på laveste hastighet slik at det ikke spruter, og øk på etter hvert som fløten blir stiv.

Illustrasjon: Øivind Lie

Illustrasjon: Øivind Lie

Kald fløte er i følge matfysikeren Harold McGee også en suksessfaktor, og den må også ha en viss fettprosent for å bli luftig.

Det er fettet som gjør boblene i kremen stabile, blir det for varmt smelter fettet og boblene kollapser. Alt fra 30 prosent og oppover er bra. Derfor får du ikke krem av kaffefløte som kun har 10 prosent fett. Temperaturskillet går ved 21 grader, men jo kaldere, jo bedre.

Før du visper kan du helle kremen i bollen sammen med vispene og sette alt i kjøleskapet til det blir kaldt. Eventuelt en snartur innom fryseren. Men pass på at det ikke fryser, for da blir fettmolekylene ødelagt.

Se også disse nyttige tipsene:

Triksene som gjør sukkerbrødet høyt og luftig.

Den enkleste måten å skille eggeplommen fra hviten.

Slik lager du perfekt pizzadeig.

Triksene som gjør sukkerbrødet høyt og luftig

Foto: Elin Vatnar Nilsen

Foto: Elin Vatnar Nilsen

Mange sier de ikke kan lage sukkerbrød. Da spør jeg: Kan du piske eggedosis? Stort vanskeligere er det nemlig ikke.

Dette er kanskje det bakverket som bakes oftest, men allikevel – mange strever med å få det til. Hemmeligheten til et vellykket resultat ligger i å vende melet inn i eggedosisen så forsiktig som mulig, slik at de fine luftboblene i eggemassen bevares. Luftboblene utvider seg når de kommer i ovnen og gjør at sukkerbrødet hever seg.

Trinn to til suksess er å steke kaken lenge nok. Jeg lover: din tålmodighet vil bli belønnet!

Det beste er å bruke en oppskrift tilpasset din kakeform.

Grunnoppskriften til et sukkerbrød er enkel: 25 gram sukker og 25 gram mel per egg. Til en form på 22 cm i diameter passer det med 4 egg.

Så kan du utvide oppskriften og tilpasse den ettersom hvor stor form du har. Bakepulveret hjelper til å heve sukkerbrødet og til 4 egg trenger du én teskje. Til åtte egg – to teskjeer.

Å piske en luftig eggedosis får du best til ved å bruke egg som har romtemperatur. Ta frem eggene noen timer før du skal bruke dem, eller legg eggene en stund i varmt vann. Bruk en miksmaster (hjulvisp fungerer også) eller en bakemaskin med visp. Pisk egg og sukker til en lys gul, luftig masse.

Det er viktig at du bruker tid på å få en fin og luftig eggedosis. Bruker du bakemaskin med visp behøver du ikke piske på maks hastighet. Det er ikke om å gjøre å få et sukkerbrød med store luftbobler, men et med fine, små porer.

Det får du ved å piske egg og sukker til en luftig eggedosis på jevn, god fart.

Så var det et av sukkerbrødets kritiske punkter, nemlig når melet skal inn i eggedosisen. Jo mindre du rører, jo mer av den innpiskede luften bevares. Det er derfor lurt å gå over til håndkraft herifra.

Du kan bruke en ballongvisp eller en slikkepott. Ha mel og bakepulver i en sikt og dryss på et lite, tynt lag, rør det inn, så et lite lag til – til du er ferdig.

Ja, det går sakte, og du må være tålmodig. Sikter du inn for mye mel av gangen vil du oppleve at melet legger seg som en klump i bunnen av bollen. Da får du små klumper med hvetemel i sukkerbrødet.

Sukkerbrødbaking handler om å være lett på hånden, så har du en dårlig dag, er amper eller utålmodig – sett heller en gjærdeig.

Foto: Elin Vatnar Nilsen

Foto: Elin Vatnar Nilsen

 Smør kantene på springformen og legg et bakepapir i bunnen.

Når alt det tørre er rørt inn, helles massen i formen. Ikke la sukkerbrødet stå for lenge før den settes i ovnen, da vil den luftige massen falle sammen. Kakebunnen stekes i en forvarmet ovn, ca. 175 grader, midt i ovnen. Du kan gjerne bruke varmluft.

Pass på å la ovnsdøra stå urørt de første tjue minuttene. Da unngår du at sukkerbrødet faller sammen. Hvor lenge sukkerbrødet skal steke kommer an på hvor stor form du har brukt og hvor full den er. Her er det ikke nødvendigvis klokketiden i oppskriften du må følge, men heller ta den tiden det tar til sukkerbrødet ditt er ferdigstekt.

Blir kakebunnen mørk på toppen før den er ferdigstekt, legg aluminiumsfolie over, samtidig som du flytter den lenger ned i ovnen. Om kaken er ferdig finner du ut ved å stikke en bakepinne midt i formen. Sitter det kakedeig på pinnen må bunnen steke lenger.

Synker sukkerbrødet sammen på midten?

Mange opplever at kakebunnen faller sammen og får et krater på midten etter at den har kommet ut av ovnen. Det kan skje fordi den er for lite stekt, men alle sukkerbrød vil naturlig falle noe sammen.

For å unngå at sukkerbrødet faller sammen på midten, er trikset å legge kakebunnen opp ned på en rist med det samme den kommer ut av ovnen.

La den avkjøle i formen og snu den først etter at den er avkjølt.

Sukkerbrød kan godt lages dagen før du skal bruke det, eller flere uker før det skal brukes så lenge du pakker det godt inn og legger det i fryseren.

For en enkel kake – barer rør sammen litt melis og stryk over på toppen. Eller fyll den med godsaker og krem og lag en bløtkake.

Til slutt et lite tips: sukkerbrødet kan også lages helt flatt – som en rullekakebunn. Da kan du skjære ut den formen du ønsker og lage en kake litt utenom det vanlige.

Prøv deg på denne deilige oppskriften:

Slik regner du om gram til desiliter

Foto: Manuela Kjeilen/Passionforbaking.com

Foto: Manuela Kjeilen/Passionforbaking.com

 

Har du også irritert deg over at oppskriften kun står oppgitt i en type måleenhet? Det kan være nokså vanskelig å regne om til forskjellige mål. Derfor har vi prøvd å gi deg en oversikt her. Det er faktisk ikke så vanskelig som det kan virke som! :)

De fleste vet at 1 dl vann er det samme som 100 gram vann. Men hva med mel, sukker, smør og melis? For å finne det ut, kommer det an på massetettheten til det du vil måle.

Massetetthet er oppgitt i g/cm3, dvs. gram per kubikkcentimeter som er det samme som gram per milliliter (g/ml). Eller i vårt tilfelle, 100 gram per desiliter (100 g/dl). 1 dl = 100 ml. Derfor er 1 g/ml = 100 g/100 ml = 100 g/dl. Vi må gange både teller og nevner med 100 for å gå fra g/cm3 til g/ml.

Vann har en massetetthet på 1 g/cm3 (1 g/ml). 100 g vann er derfor det samme som 100 ml vann, som er det samme som 1 dl vann.

Hvetemel har en massetetthet på ca. 0,50 g/cm3 (0,50 g/ml). Hvis vi ganger dette med 100, finner vi at 50 g hvetemel = 1 dl hvetemel.

Forvirrende? Her er en oversikt over de forskjellige matvarene:

Hvetemel: 1 dl = 50 g, dvs. 100 g = 2 dl

Sukker: 1 dl = 85 g, dvs. 100 g = 1,18 dl

Melis: 1 dl = 60 g, dvs. 100 g = 1,67 dl

Olivenolje: 1 dl = 90 g, dvs. 100 g = 1,11 dl

Potetmel: 1 dl = 80 g, dvs. 100 g = 1,25 dl

Havregryn: 1 dl = 35 g, dvs. 100 g = 2,86 dl

Denne tabellen kan du bruke for å regne ut eksakt måleenhet.

Kilde: Hvor-mange-lenge-lang-mye.com

Slik blir vaflene enda bedre

Foto: Erik Hannemann

Foto: Erik Hannemann

De aller fleste lager både boller og vafler titt og ofte – og gjerne uten oppskrift. Det liker jeg. Samtidig liker jeg også å spandere noen minutter på hvordan jeg kan få de litt bedre.

Ta vafler for eksempel. De færreste har natron (hva er det?) og surmelk i dem. Dersom du gjør det, blir de mye sprøere enn de ellers ville blitt.

Og dersom du liker oppskriften kan du printe ut denne og henge den på kjøleskapet.