Så enkelt lager du vaniljekrem

Foto: Erik Hannemann

Foto: Erik Hannemann

Vaniljekrem er noe man kjøper. Eller?

Jovisst kan man kjøpe det på kartong. Og det er lettvint. Men det er ikke noe du kan være stolt av.

Først når du lager maten selv, og ser at det blir godt og kult, først da begynner det å bli moro på kjøkkenet.

Lag det selv!

Vaniljekrem er en av de tingene som matindustrien nesten får til (de kan aldri få til noe skikkelig fordi det lages i kjønnsløse fabrikker med børsta, sterilt stål og hvite frakker – der er det ikke rom for kjærlighet, sånn er det bare).

Dersom du vil spise noe uten «modifisert maisstivelse, stabilisator (natriumalginat E 401, karragenan E 407, tetranatriumdifosfat E 450), aroma, farge (betakaroten E 160a)» (fra innholdsfortegnelsen på Piano vaniljekrem) er det sikrest å lage det selv. (Og legg merke til at jeg ikke faller for fristelsen til å spørre om du finner noe vanilje i vaniljekrem-ingrediensene).

Og så er det så enkelt!

De to tingene du må kunne er:

1: Dele eggeplomme og eggehvite

2: Skrape ut frøene fra en vaniljestang

Du skraper ut frøene fra vaniljestangen og koker det opp med melken. Det heller du over eggeplommer som er pisket med sukker og maisenna. Så varmer du det forsiktig opp (se detaljerer i oppskriften).

Når du behersker vaniljekremens hemmeligheter har du plutselig et kraftig hverdagsvåpen for hånden. Du kan for eksempel lage en superenkel dessert ved å tine bær (legg dem i en skål på benken så tiner du mens du lager middag. På med litt vaniljekrem – og vips! – alle synes du er genial.

Den kan også serveres til denne supergode eplekaken. Har du lyst til å lage perfekte boller, kan du dele dem i to og ha litt vaniljekrem mellom.

Et tredje forslag er sjokoladepudding (sjekk oppskriften her!).

Vaniljebiscotti med hvit sjokolade

Dette blogginnlegget er skrevet av Manuela Kjeilen fra Passionforbaking.com.

kjeks

Alle foto: Manuela Kjeilen/passionforbaking.com

Hei alle sammen!

I dag viser jeg dere hvordan jeg lager supergode vaniljebiscotti drysset med hvit sjokolade med vaniljefrø.

E95A8293

Vaniljebiscotti med hvit sjokolade (Oppskriften finner du samlet nederst i innlegget).

350 g mel

1 ts. bakepulver

1/4 ts. natron

1/2 ts. salt

115 g usaltet smør

200 g sukker

1 ss. vaniljeekstrakt

2 egg

1 eggehvite

100 g hvit sjokolade + en halv vaniljestang

 

Sett oven på 180 C.

Rør sammen mel, bakepulver, natron og salt i en bolle.

E95A8238

Pisk smør og sukker fluffy i cirka 3 minutter.

Tilsett vanilje og ett egg om gangen, pisk 2 minutter etter hvert egg, og til sist tilsett 1 eggehvite.

E95A8253

Når alt er ferdig pisket og det ser fluffy ut, tilsett melblanding.

E95A8254

Miks det forsiktig sammen.

E95A8257

Du trenger evt. litt ekstra mel om deigen er veldig løs.

E95A8258

Dryss litt mel på en arbeidsbenk og form deigen.

E95A8266

Trykk deigen flat og cirka 20 cm lang og 10 cm bred.

Legg bakepapir på en bakebrett, og legg den flate deigen på brettet.

Sett det hele på 180 grader i cirka 30 minutter.

E95A8268

Ta en kniv og skjær i passende deler cirka 1 cm hver.

E95A8278

Sett ovnen på 50 grader og la dem stå 30 minutter på en side og etter 30 minutter snur du dem  og setter dem ytterligere 30 minutter i ovnen.

Slik får du en sprø og god biscotti.

E95A8279

Etter en time er de klare, de er gode som de er, men jeg må nok si at hvit sjokolade smeltet med frø fra en vaniljestang gir en enda bedre smak.

E95A8293

Smelt hvit sjokolade i mikro og rør inn frø fra en halv vaniljestang.

Ringle så sjokolade over med en teskje.

E95A8296

Det blir alltid noe sjokolade igjen, den heller jeg i et glass med varm melk og evt. mini-marshmallows.

E95A8301

Vips! Nå har du deilige vaniljebiscottier, laget med kjærlighet.

Nyt!

E95A8304

Håper dere ble fristet.

God klem fra meg til deg.

Love, Manuela

 

E95A8316

Lag morsomme canelés

Foto: Clotilde Dusoulier

Foto: Clotilde Dusoulier

For syv år siden smakte jeg canelé for første gang. Det var hos bakeren Eric Kayser på Rue Monge.

Kjæresten min Maxence hadde en venn som bodde i nærheten. De gikk alltid innom baker Kayser når de trengte en snack til skolearbeidet. Maxence elsket caneléles, kjøpte dem hele tiden – og fikk meg til å prøve dem.

Fantastiske. Simpelthen fantastiske.

Canelés lages av en røre som minner om pannekakerøre. Røren helles i små sylinderformede metallformer, som ligner litt på en bit av et romersk tårn. Så bakes de på høy varme til de får en sprø og karamellisert overflate som beskytter en saftig, mykt og seigt indre.

Røren trenger også vanilje og rom så canelés får en intens smak, men skal ikke være for søt. Den friske, ren smaken gjør at du har lyst til å spise et halvt dusin av dem av gangen. Det vil du jo selvsagt ikke, vil du vel? Men, du vil gjerne spise dem til frokost, dessert eller som en ettermiddagssnack.

Canelés er en spesialitet fra Bordeaux som har røtter helt tilbake til 1700-tallet. De forble en godt bevart hemmelighet inntil brorskap for å promotere Canelé ble dannet på 1980-tallet. Deres innsats gjorde at canelé kom på moten og nå finnes den i nesten hvert eneste bakeri i Paris.

En kynisk og/eller velinformert venn fortalte meg en gang at bakerne likte canelés fordi de holdt seg lenge og at du kan selge dem i dagevis etter at de var laget. Den tradisjonelle canelé ble laget i kobberformer. Men de er dyre og vanskelige å bruke, de må smøres som om det sto om livet. I våre dager bruker man gjerne silikonformer på hjemmekjøkkenet. Det gir ikke nøyaktig samme resultat, men det blir bra nok.

Maxence kjøpte kobberformer på et market for noen år siden og vi forsøkte to ganger å lage canelé i dem. Begge gangene med katastrofalt resultat. Vi forsto ikke hvorfor og bestemte oss for å skylde på oppskriften og formene og lot livet gå videre.

Men, vi ga aldri opp drømmen om å gjenskape nydelige canelé i vårt eget kjøkken. Ettersom tiden har gått har jeg innsett at det verken var oppskriften eller formene som gjorde at vi mislyktes de første gangene. Det var ovnen.

Du skjønner, ovnen min er en løgner.

Når jeg forvarmer ovnen piper den og forteller at den har blitt så og så mange grader. Og jeg, søt og naiv, hopper opp, putter kakene i ovnen, kikker inn gjennom døren og smiler forventningsfullt. Men, ovnen er som sagt en løgner. Den viser seg å være mye kaldere enn den lovet. Derfor er kakene langt fra ferdig etter oppmålt tid. Og jeg forstår ingenting før jeg kjøper et termometer og så plutselig, men et kaldt gufs nedover ryggen, oppdager bedrageriet.

Da forstår jeg hvordan jeg skal takle den bedragerske ovnen og, selvsagt, at caneléne aldri ble bakt på riktig temperatur.

Så, for noen dager siden bestemte jeg meg for å forsøke igjen. Denne gangen brukte jeg mitt eget termometer – ikke ovnens. Til Maxence, min egen og naboenes store lykke lagde jeg mine første, vellykkede canelés.

Røren er så enkel å lage at det er latterlig. Og så er det bare å vente.

Vente på at røren skal sette seg og på at les canelés bakes og kjøles ned.

De holder seg veldig godt i et par dager i en metallboks: Skorpen blir bløtere (og noen liker det sånn), men du kan sette dem i ovnen på ca 200 grader i fem minutter og la dem kjøle seg ned igjen før du spiser dem.

Da får de tilbake noe av sin opprinnelige sprøhet.